Publisert 24. mars 2023 kl. 16:56
− Vi er i hovedsak godt fornøyd, ikke minst med utgangspunkt i det som står om flercampusuniversiteter. Det gjenstår å se hva budsjettbehandlingen ender opp med. Men i prinsippet er det et veldig godt signal, og i tråd med Hurdalsplattformen, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
− Vi må se på tallene før vi fullt og helt slipper jubelen løs, naturligvis, legger han til.
I stortingsmeldingen står det at institusjoner med mange og desentraliserte campuser kan ha særskilte utfordringer med kostnader. Dette lover departementet å komme tilbake til innenfor de ordinære budsjettene. Olsen mener dette er et godt signal.
Han viser til at UiT holder til 11 ulike steder i Nord-Norge, med store avstander og store utgifter ikke minst til reise. Han mener det er nok å kaste et blikk på prisene på flybilletter i Nord-Norge for å forstå at det koster å drive for eksempel sykepleierutdanning flere steder i Finnmark.
Han ser fram til neste års statsbudsjett.
− Du forventer at det kommer noe på dette allerede på budsjettet for 2024?
− Ja, det vil jeg definitivt forvente, sier Olsen.
Prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet (HINN), Stine Grønvold, ønsker seg også en avklaring om finansering for utdanningsinstitusjoner med flere campuser. HINN har seks campuser, og i tillegg tilbud på flere desentraliserte studiesteder.
− Dette venter vi spent på. Vi trenger å vite, og vi trenger å planlegge, sier Grønvold.
Hun sier at HINN er godt fornøyd med hovedbudskapet i meldingen, der det blant annet legges vekst på å tilby utdanning som er relevant for samfunnet der folk flest bor. Prorektoren mener det passer godt for HINN, med desentralisert tilbud og omfattende satsing på etter- og videreutdanning.
Et usikkerhetsmoment for HINN er imidlertid framtidig finansering av utdanning innen spill og filmfag. Disse vil ifølge meldingen komme i den nye kategorien 2 sammen med andre utøvende kunst- og kulturfag. Endringene kan gi svakere kostnadsdekning for HINN og andre universiteter og høgskoler med slike fag.
− Dette er utdanninger som har mye høyteknologi og behov for hyppige investeringer. Det er dyre utdanninger, men samtidig utdanninger det er behov for når vi ser hvordan vi alle omgir oss med audiovisuelt medieinnhold i dagens samfunn, sier Grønvold.
I regjeringens forslag blinkes det ut tre kostbare utdanninger. Dette er legeutdanning, tannlegeutdanning og veterinærutdanning. Disse skal stille i en gruppe for seg selv og utløse høy kostnadsdekning.
Alle andre utdanninger skal inn i kategori 1 (humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag) eller kategori 2 (realfag, teknologi, helse- og sosialfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag). Hvor mye penger som følger med de ulike kategoriene blir avklart i de årlige budsjettene.
Regjeringen gjør også endringer i finansieringssystemet som er rettet mot forskningsvirksomheten ved universiteter og høgskoler. Her følger den de fleste av forslagene fra finansieringsutvalget, som var ledet av Siri Hatlen. Hatlen-utvalget la fram sitt forslag i fjor.
Alle indikatorene som har vært knyttet til publisering av forskning og tilslag på konkurranseutsatte forskningsmidler blir fjernet. Resultatene på disse områdene skal ikke lenger telle med i de årlige bevilgingene til universiteter og høgskoler.
Antall studiepoeng som årlige produseres skal fortsatt være en indikator som utløser finansiering. Det samme gjelder antall doktorgradskandidater som uteksamineres. I tillegg skal institusjonene belønnes for antall studenter som har fullført et studieprogram.
Endringene skal få virkning fra statsbudsjettet for 2025. Selv om antall publiserte forskningsartikler ikke lenger skal telle med i finansiering, understreker departementet at kravet om rapportering av vitenskapelige publiseringer skal stå ved lag. Dette for å sikre god statistikk på området.
Les mer:
