Publisert 14. april 2023 kl. 15:12
I dag er det ulike satser for bachelor- og masterstudier. Men det kan det bli slutt på. Nå ønsker regjeringen at studier skal finansieres etter fagområde, uavhengig av hvilket nivå studenten er på.
– Vi bruker vesentlig mer ressurser på masterstudenter, advarer Anne Julie Semb, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
I dag er satsen per studieplass på bachelornivå innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag for eksempel 70 600 kroner, mens den er 98 400 kroner på masternivå. Med regjeringens nye forslag vil satsen for en statsvitenskapstudent bli den samme uavhengig av om studenten går første året eller siste året.
Forslaget er del av regjeringens ønske om å forenkle finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. De foreslår å redusere antallet finansieringskategorier fra seks til tre.
Dette er de nye kategoriene:
I regjeringens utsynsmelding står det at grunnutdanninger får en høyere sats og at masterutdanninger får en lavere sats sammenlignet i dag.
Det er imidlertid ikke klart hva de nye satsene blir. Satsene blir først lagt fram sammen med statsbudsjettet for 2024, med virkning fra 2025.
«Det betyr ikke at institusjonene må eller bør redusere eller øke kostnadene i samme retning. Institusjonene må dimensjonere tilbudet i de ulike gradsnivåene ut fra behovene i arbeidslivet og etterspørselen fra søkerne, og de må innrette kostnadene etter hva som er nødvendig på et faglig grunnlag for å gi tilbudet med en god nok kvalitet» står det i utsynsmeldingen.
Regjeringen skriver at de har tillit til at institusjonene klarer å ivareta kvaliteten på masterutdanningene selv om de ikke blir behandlet særskilt i kategorisystemet.
Ifølge Semb er det gode grunner til å ha forskjellige satser. Hun peker på at det er færre studenter per underviser på masternivå sammenlignet med på bachelornivå. I tillegg skriver masterstudenter hver sin store oppgave som de får individuell veiledning til.
– Det har sammenheng med at studiene er mer forskningsnære enn vi makter på bachelornivå. Det er dyrere studier å drifte. Det krever mer lærerressurser.
– Er du urolig for at det skal ramme bestemte masterprogrammer?
– Nei, det gjenstår å se. Hvordan det nøyaktig vil slå ut for vårt fakultet, er ikke klart. Det kommer an på hva slags pakke som blir gjeldende. Men alle våre masterprogrammer har oppgave med individuell veiledning. Så det er ikke særlig et program, men masterundervisningen totalt sett, som eventuelt kan bli rammet, sier Semb.
Hun får støtte av Jan Erik Askildsen, dekan ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Bergen. Hadde det vært opp til ham, hadde man beholdt skillet.
– Det ene er at det er dyrere å tilby masterutdanninger enn bachelorutdanninger. Det krever mer ressurser per student. Det andre er at vi har et samfunnsoppdrag, der vi skal gi flere studenter en femårig masterutdanning. Samfunnet trenger flere med masterutdanning, sier Askildsen.
– Det er ikke alltid så lett å få jobb med kun bachelor. Kan det tenkes at det vil heve statusen på bachelorutdanningen?
– Bachelor har høy status. Det er ingenting galt med å avslutte studiene etter en bachelor. Mange får den kompetansen de trenger. Men faren er at det blir færre av dem som har nytte av enda lengre utdanning, og at det også blir insentiv til å lage enda kortere utdanning enn en bachelor.
Han frykter at de nye kategoriene kan fungere som et insentiv til å opprette enda kortere utdanninger enn den treårige bachelorgraden.
– Universitetet har i oppdrag å utdanne folk som skal fylle jobber i offentlig forvaltning og privat næringsliv, men det er farlig å lage et opplegg som vrir oss i retning av veldig mye kortsiktige yrkesrettede utdanninger som på kort sikt synes relevant, men som det ikke sikkert er relevant på lang sikt, sier Askildsen.
Askildsen forteller at fakultetet nylig har lagd en strategi, der en viktig målsetting er å styrke mastergradsutdanningen og å legge til rette for at flere studenter får kompetansen de trenger til å komme inn på master.
– Hvis du får et belønningssystem som ikke legger til rette for dette, så kan det bli en utfordring å følge opp, sier Askildsen.
– Det er bekymringsfullt at vi vet så lite som hva det vil innebære i praksis, sier Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultetet ved UiO.
Han synes det er helt rimelig at det brukes mer ressurser på masterstudenter. Mens masterstudenter undervises i mindre grupper og får individuell veiledning, går lavere grads studenter i større grad på store forelesninger. Han legger vekt på at masterstudier er en slags forskeropplæring som krever enn annen innsats fra institusjonene.
– Når skillet blir borte, vil det belønne institusjoner som ikke har mastergradsstudenter. Jeg håper ikke det fører til at det senker nivået på masterstudier. Men om det blir press i den retningen, vet vi ikke enda.
Det er urovekkende at detaljene først blir klare i oktober, mener Helland.
– Hva skulle du ønske at du visste?
– Hva de nye kategoriene er, og hva de faktisk er verdt. Hvis man hever hva studiepoeng er verdt helt generelt, kan det gjøre forskjellen mellom bachelor og master uvesentlig. Da får man like mye som nå i bevilgningen, og vi kan prioritere som vi skal innenfor rammen vi har.
– Er det grunn til å være bekymret for små, humanistiske masterutdanninger?
– Nei, jeg har ikke noen grunn til å tro at det endrer noe der. Men hvis resultatet blir at vi får vesentlig mindre penger, da er alle småfagene truet. Men det vet vi ikke noe om enda.
– Jeg hadde likt bedre hvis det hadde vært et konkret forslag som hadde blitt lagt ut på høring som vi kan ta stilling til. Nå kommer det som en større pakke sammen med statsbudsjettet, og så blir det en jobb for institusjonene å finne ut hva det betyr, sier Helland.
Les også:
