– Man glemmer at lønnen i privat sektor og i andre land ofte er høyere enn i norsk akademia

– Man glemmer at lønnen i privat sektor og i andre land ofte er høyere enn i norsk akademia

Av Lina Christensen og Julia Loge

Publisert 5. mai 2021

Ny strategi skal gjøre doktorgradsutdanningen mer attraktiv. – Jeg tror noen poenger er veldig gode, som forslaget om praksis utenfor akademia, sier Yannik Schneider i SiN.

«Strategien etablerer en overordet nasjonal politikk for doktorgradsutdanningen som tydeligere reflekterer utdanningens tosidige rekrutteringsoppdrag» skriver Kunnskapsdepartementet i «Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling», som ble sendt på høring i dag.

Regjeringen la i dag fram en strategi der målet er å bidra til tydeligere og mer forutsigbare karriereløp for unge forskere.

Annonse

– Fra vår side er det bra at dette blir diskutert, og at man lager en strategi. Det har lenge vært et uadressert problem, sier Yannik Schneider, leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).

Strategien kommer med en rekke tiltak for postdoktorstillingen, der blant annet forslaget om maks én postdoktorperiode skrinlegges. Les mer om dette her. De kommer også med tiltak for doktorgradsutdanningen.  

Vil øke interessen for å ta forskerutdanning

I strategien presenterer regjeringen fem innsatsområder:

  • Øke interessen for å ta forskerutdanning blant studenter ved norske institusjoner, blant arbeidstakere i norsk arbeidsliv og heve arbeidslivets interesse for å ansette doktorgradsutdannede
  • Sikre gode og forutsigbare rammer for å videreutvikle unge forskertalenter
  • Styrke arbeidet med profesjonalisert karriereveiledning for unge forskere
  • Utvikle en sterkere kultur for forsknings- og personalledelse ved de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene
  • Tydeliggjøre og videreutvikle departementets styrings- og reguleringsvirkemidler

For å øke interessen blant studenter for å ta forskerutdanning forslås det at fagmiljøene skal jobbe for å vekke forskningsinteressen tidlig, for eksempel ved at studenter skal introduseres for forskning allerede på bachelornivå.

Men det er to ting som strategien ikke sier noe om hvis norsk akademia ønsker å holde på talentene, mener Schneider i SiN.

– Potensielle kandidater blir demotivert på grunn av forvaltning og byråkrati. Når man bruker halve tiden av jobben på byråkrati, og mindre tid på forskning, så er det et insentiv for å gå ut av akademia. Å skrive søknader og å jobbe med «formalbyråkrati» tar mye av jobben som skal brukes til forskning og undervisning, sier han.

Han fortsetter:

– Så glemmer man at lønnen i privat sektor og i andre land ofte er høyere enn i norsk akademia.

Han viser til at mange sveitsiske og amerikanske universiteter, der han har erfaring fra, bruker økonomiske insentiver for å rekruttere og holde på talentene.

Foreslår at pliktarbeidet skal bruke utenfor akademia

I strategien foreslår regjeringen å bruke det såkalte pliktarbeidet i doktorgradsutdanningen til samarbeid med virksomheter utenfor egen institusjon.

«Et viktig grep for å gjøre doktorgradsutdanningen attraktiv og sikre mer mangfold i rekrutteringen er å skape økt bevissthet om at doktorgradsutdanningen er en inngang til jobber i alle sektorer» skriver regjeringen.

– Jeg tror noen poenger er veldig gode, som forslaget om praksis utenfor akademia. Det er viktig at man får muligheten til å snakke med dem som ansetter. I SiN sin karrierearbeidsgruppe har vi snakket om hvordan man kan få bedre inntrykk av hva arbeidsgiver ser etter, om man er god nok, eller har nok praksis. Det er et pluss hvis det kommuniseres hva en stipendiat kan bidra med i en bedrift, sier Schneider.

– Språkopplæring for utenlandske stipendiater er kjempeviktig

Ingrid Lossius Falkum er leder for Akademiet for yngre forskere. Også hun legger vekt på at det er viktig å synliggjøre muligheter for mobilitet på tvers av sektorer, både for stipendiater og arbeidsgivere.

– Jeg opplever at det er en tydelig retning i strategien. Den foreslår konkrete tiltak for å få til mobilitet mellom sektorer, og jeg synes at ideen om at man kan bruke det fjerde året av stipendiatperioden på denne måten er interessant. Men det må være opp til stipendiaten og institusjonen hvordan det fjerde året best kan brukes. Umiddelbart synes jeg det høres ut som en spennende idé, sier hun.

For å gjøre doktorgradsutdanningen mer attraktiv og mangfoldig foreslår regjeringen at utdanningsinstitusjonene må legge bedre til rette for språkopplæring for utenlandske ansatte og stipendiater som ønsker å jobbe videre i Norge.

– Språkopplæring for utenlandske stipendiater er kjempeviktig, og et område der mange institusjoner ikke er gode nok i dag, sier Falkum. 

Les mer: