Av Julia Loge
Publisert 14. mars 2021 kl. 22:06
Stortingsmeldingen om arbeidsrelevans, som regjeringen sendte ut fredag 12. mars handler i stor grad om hvordan studenter skal få tettere tilknytning til arbeidslivet.
Men den har også et forslag for doktorgradsstipendiatene: Å erstatte undervisningsarbeid med praksis utenfor akademia.
– Det er en god ting tror jeg, sier Yannik Schneider.
– I en vanlig stipendiatperiode får man bare inntrykk fra akademia, ikke fra produksjon eller kommersielle selskap.
Schneider er leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge, og jobber ved fiskerihøyskolen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
To tredeler av doktorgradsstipendiatene får seg jobb innenfor forskning og høyere utdanning, men for den tredelen som finner seg jobber utenfor er det mange som opplever at utdanningen ikke har gitt dem tilstrekkelig generelle ferdigheter.
Et fireårig doktorgradsstipend er som oftest tre år til å jobbe med forskning og skrive avhandling og ett år til pliktarbeid. Pliktarbeid tolkes i stor grad som undervisning, men meldingen slår fast at «Ettersom flertallet av stipendiatene ikke skal fortsette i kombinerte forsknings- og utdanningsstillinger, forventer departementet at institusjonene legger til rette for en mer kreativ og karrierefremmende bruk av pliktarbeidet».
I regjeringens forslag kan det skje gjennom praksis, der stipendiaten jobber en dag i uken eller fulltid over en kortere periode i en virksomhet, eller at de utfører et oppdrag for virksomheten ved siden av arbeidet med avhandlingen.
– Det kan være en veldig god ting, at man i stedet for undervisning har et semester i praksis, sier Schneider.
Margret Veltman, som leder UiODoc, stipendiatorganisasjonen ved Universitetet i Oslo er opptatt av forholdene for doktorgradsstudentene som ikke snakker norsk. For dem kan det være vanskelig å få praksisplasser i norske bedrifter, så Veltman håper det blir mulig med praksis utenfor Norge også.
Det er også viktig at alle stipendiater får pliktarbeid, enten det er undervisning eller andre muligheter, for i dag er det ikke alle som har det, understreker Veltman, og det gjør dem mindre attraktive i arbeidsmarkedet.
Han forteller at selv om stipendiatene får høre mange ganger at det ikke er plass til alle i akademia, er det overraskende mange som ønsker å fortsette karrieren der.
– Det er viktig å få mer kunnskap om at det er en verden utenfor akademia, sier han. Schneider mener at han har hatt god nytte av ett års arbeid i farmasøytisk industri før han begynte på doktorgraden.
Regjeringen vil også opprette en forskerskolepilot i for arbeidsrelevans, der målet er å utvikle metoder som bidrar til mer samarbeid med næringslivet, offentlig sektor og andre organisasjoner.
Les også:
