Regjeringen vil gi studentene mer praksis
LUKK

Regjeringen vil gi studentene mer praksis

Av Jørgen Svarstad

Publisert 12. mars 2021 kl. 12:38

Det er ikke noen grunn til at bare profesjonsutdanningene skal ha praksis, mener statsråd Henrik Asheim (H). – Det burde være like selvfølgelig at en historiestudent fikk prøve seg i arbeidslivet underveis i studiet.

Praksis i flere studier, flere delte stillinger mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og mer aktive læringsformer som minner om arbeidslivet. Dette er blant regjeringens forslag for å skape bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv.

– Det er mye som fungerer bra med norsk høyere utdanning, men kontakt med arbeidslivet er noe vi må bli bedre på. Vi har for lite bruk av praksis, for noen grupper er overgangen til arbeidslivet utfordrende og altfor få studenter fullfører utdanningen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.

Fredag la regjeringen frem en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans. Målet er å sikre bedre sammenheng mellom det studentene lærer på studiet og det som skjer i arbeidslivet, sier statsråden.

Blant annet sier han at regjeringen vil ha mer og bedre praksis i årene fremover.

– Vi har satt som mål at flere studenter skal få praksis i løpet av studiene. Dette er noe studentene både etterlyser og ønsker mer av. Det er egentlig ingen grunn til at det bare er profesjonsutdanningene som skal ha praksis. Det burde være like selvfølgelig at en historiestudent fikk prøve seg i arbeidslivet underveis i studiet, sier Asheim.

– Endelig, sier Norsk studentorganisasjon

Norsk studentorganisasjon (NSO) er fornøyd med nyhetene om praksis.

– For studenter med obligatorisk praksis har det lenge vært etterlyst at kvaliteten heves. Det er bra regjeringen nå følger opp dette, og at de i tillegg vil ha praksis inn på flere studier. Dette er noe vi vet norske studenter ønsker, sier nestleder i NSO, Felipe Garcia.

Garcia trekker spesielt frem at regjeringen vil ha flere praksisplasser i departementene. Likevelmå det gjøres mer for å sikre at studenter med obligatorisk praksis får gjennomført praksis på en god måte, mener han.

– Norske studenter er allerede i en krevende økonomisk situasjon. Vi har lenge etterlyst en garanti for reisevei eller økonomisk støtte for de studentene som må flytte for å gjennomføre praksis. Dette er noe vi vil be Stortinget rydde opp i, sier Garcia.

Ap er ikke fornøyd: – Alle studenter skal ha tilbud om praksis

Arbeiderpartiet er derimot ikke fornøyd. Nina Sandberg i Stortingets utdannings- forskningskomité mener at regjeringen ikke har tatt grep, selv om både studentene og arbeidslivet vil ha mer praksis.

– Nå fortsetter regjeringen i samme sporet, og legger fram nok en melding som beskriver problemer andre skal løse. Arbeiderpartiet mener alle studenter skal ha tilbud om praksis som del av utdanningen, og hadde forventet flere konkrete tiltak som sørger for at Norge tar igjen land vi sammenlikner oss med der studentene er langt bedre forberedt på arbeidslivet.

 Arbeiderpartiet mener at alle studenter skal få tilbud om et «praksiselement i utdanningen, også disiplinutdanningene. Dette kan for eksempel være utplassering i arbeidslivet, internships, å skrive studentoppgaver i næringslivet eller trekke arbeidslivet inn som gjesteforelesere.

Fakta
Slik vil regjeringen endre praksisen for studenter:

*gjennomgå regelverket for kvalitet i praksis

*utrede en forsterkning av kommunenes ansvar for utdanning av helse- og sosialfagstudenter

*revidere instruks om samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning mellom regionale helseforetak og universiteter og høyskoler

*gjennom dialog med andre EØS-land se på mulighetene for endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet slik at simulering i større grad kan erstatte deler av praksis

*utrede hvordan private aktører som leverer tjenester til det offentlige, skal få et ansvar for å bidra til utdanning av helse- og sosialfagstudenter

*videreføre direktoratet Dikus praksispilot for å utvikle kvalitet og kapasitet på praksis i helse- og sosialfagutdanningene

*utrede en praksiskoordinatorfunksjon for å bedre samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og kommuner

*øke bruken av praksis i staten ved at

- departementene går foran ved å tilby praksisopphold til studenter og gi muligheter for mastergradsoppgaver på relevante områder. Andre statlige virksomheter skal oppfordres til å gjøre det samme.

- å sørge for at det utvikles en digital veileder som gjør det enklere for statlige arbeidsgivere å ta imot studenter i praksis

- å velge ut noen statlige virksomheter og studieprogrammer/institusjoner som vil følges i en avgrenset periode

Kilde: Meld. St. 16 Utdanning for omstilling

Det er for lite samarbeid mellom aktørene

Samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere utdanning er dårligere utviklet i Norge enn i flere andre europeiske land, mener statsråd Henrik Asheim. Mange studenter syns de ikke får god nok informasjon om hvordan kompetansen deres kan brukes etter at de er ferdigstudert.

– Det må være flere møteplasser mellom utdanning og arbeidsliv hvor de kan samarbeide bedre om hva studentene skal lære og hvordan de skal lære det. Jeg håper vi i etterkant av denne stortingsmeldingen kan få signert intensjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet, de frivillige organisasjonene, universitets- og høyskolerådet og Kunnskapsdepartementet, sier Asheim.  

Vil øke bruken av læringsformer som ligner på arbeidslivet

For at studentene skal være godt forberedt på overgangen fra utdanning til jobb vil regjeringen at studentene skal få bedre kunnskap om hvordan de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet.

– Universitetene og høyskolene må sørge for at undervisnings- og læringsaktivitetene er engasjerer studentene og legges opp på en måte som minner om hvordan vi jobber i arbeidslivet. Ett av mange eksempler på det kan være å skrive oppgaver med utgangspunkt i et reelt problem fra en bedrift, sier Asheim.

I stortingsmeldingen står det også at regjeringen vil stimulere til mer såkalte studentaktive læringsformer, og spesielt aktiviteter som ligner oppgaver som utføres i arbeidslivet.

«For eksempel kan praksis, simulering, caseoppgaver, diskusjoner og studentdeltakelse i forskning og utviklingsarbeid være egnet for å gi innsikt i arbeidsformer som brukes i arbeidslivet», skriver regjeringen.

De skriver også at de oppfordrer alle utdanninger til å styrke arbeidet med innovasjon og entreprenørskap.

Mer tverrfaglighet

De vil også legge til rette for flere tverrfaglige studieprogrammer. Stortingsmeldingen viser til at flere har tatt til orde for at IKT-kompetanse bør inne alle utdanninger.

Muligheten for å kunne kombinere ulike fag, for eksempel filosofi og økonomi, kan øke folks jobbsjanser. Regjeringen er opptatt av at reglene for sammensetninger av mastergrader ikke skal stå i veien. Derfor vil de «klargjøre institusjonenes handlingsrom for fleksibilitet i sammensetning av grader».

De vil også utrede muligheten for å endre kravene for å kunne tas opp til mastergrad. Muligheten for å kombinere ulike fag og disipliner påvirkes nemlig av kravet om 80 studiepoengs fordypning innenfor masterutdanningens fagområde.

Stortingsmeldingen peker på fire innsatsområder:

  1. Aktørene må styrke samarbeidet på tvers av sektorene og på flere nivå
  2. Høyere utdanning må bli mer åpen og tilgjengelig for flere
  3. Øke bruken av studentaktive lærings- og undervisningsformer
  4. Mer og bedre praksis.

Les også: