Publisert 12. mars 2021 kl. 12:38
Praksis i flere studier, flere delte stillinger mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og mer aktive læringsformer som minner om arbeidslivet. Dette er blant regjeringens forslag for å skape bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv.
– Det er mye som fungerer bra med norsk høyere utdanning, men kontakt med arbeidslivet er noe vi må bli bedre på. Vi har for lite bruk av praksis, for noen grupper er overgangen til arbeidslivet utfordrende og altfor få studenter fullfører utdanningen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.
Fredag la regjeringen frem en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans. Målet er å sikre bedre sammenheng mellom det studentene lærer på studiet og det som skjer i arbeidslivet, sier statsråden.
Blant annet sier han at regjeringen vil ha mer og bedre praksis i årene fremover.
– Vi har satt som mål at flere studenter skal få praksis i løpet av studiene. Dette er noe studentene både etterlyser og ønsker mer av. Det er egentlig ingen grunn til at det bare er profesjonsutdanningene som skal ha praksis. Det burde være like selvfølgelig at en historiestudent fikk prøve seg i arbeidslivet underveis i studiet, sier Asheim.
Norsk studentorganisasjon (NSO) er fornøyd med nyhetene om praksis.
– For studenter med obligatorisk praksis har det lenge vært etterlyst at kvaliteten heves. Det er bra regjeringen nå følger opp dette, og at de i tillegg vil ha praksis inn på flere studier. Dette er noe vi vet norske studenter ønsker, sier nestleder i NSO, Felipe Garcia.
Garcia trekker spesielt frem at regjeringen vil ha flere praksisplasser i departementene. Likevelmå det gjøres mer for å sikre at studenter med obligatorisk praksis får gjennomført praksis på en god måte, mener han.
– Norske studenter er allerede i en krevende økonomisk situasjon. Vi har lenge etterlyst en garanti for reisevei eller økonomisk støtte for de studentene som må flytte for å gjennomføre praksis. Dette er noe vi vil be Stortinget rydde opp i, sier Garcia.
Arbeiderpartiet er derimot ikke fornøyd. Nina Sandberg i Stortingets utdannings- forskningskomité mener at regjeringen ikke har tatt grep, selv om både studentene og arbeidslivet vil ha mer praksis.
– Nå fortsetter regjeringen i samme sporet, og legger fram nok en melding som beskriver problemer andre skal løse. Arbeiderpartiet mener alle studenter skal ha tilbud om praksis som del av utdanningen, og hadde forventet flere konkrete tiltak som sørger for at Norge tar igjen land vi sammenlikner oss med der studentene er langt bedre forberedt på arbeidslivet.
Arbeiderpartiet mener at alle studenter skal få tilbud om et «praksiselement i utdanningen, også disiplinutdanningene. Dette kan for eksempel være utplassering i arbeidslivet, internships, å skrive studentoppgaver i næringslivet eller trekke arbeidslivet inn som gjesteforelesere.
Samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere utdanning er dårligere utviklet i Norge enn i flere andre europeiske land, mener statsråd Henrik Asheim. Mange studenter syns de ikke får god nok informasjon om hvordan kompetansen deres kan brukes etter at de er ferdigstudert.
– Det må være flere møteplasser mellom utdanning og arbeidsliv hvor de kan samarbeide bedre om hva studentene skal lære og hvordan de skal lære det. Jeg håper vi i etterkant av denne stortingsmeldingen kan få signert intensjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet, de frivillige organisasjonene, universitets- og høyskolerådet og Kunnskapsdepartementet, sier Asheim.
For at studentene skal være godt forberedt på overgangen fra utdanning til jobb vil regjeringen at studentene skal få bedre kunnskap om hvordan de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet.
– Universitetene og høyskolene må sørge for at undervisnings- og læringsaktivitetene er engasjerer studentene og legges opp på en måte som minner om hvordan vi jobber i arbeidslivet. Ett av mange eksempler på det kan være å skrive oppgaver med utgangspunkt i et reelt problem fra en bedrift, sier Asheim.
I stortingsmeldingen står det også at regjeringen vil stimulere til mer såkalte studentaktive læringsformer, og spesielt aktiviteter som ligner oppgaver som utføres i arbeidslivet.
«For eksempel kan praksis, simulering, caseoppgaver, diskusjoner og studentdeltakelse i forskning og utviklingsarbeid være egnet for å gi innsikt i arbeidsformer som brukes i arbeidslivet», skriver regjeringen.
De skriver også at de oppfordrer alle utdanninger til å styrke arbeidet med innovasjon og entreprenørskap.
De vil også legge til rette for flere tverrfaglige studieprogrammer. Stortingsmeldingen viser til at flere har tatt til orde for at IKT-kompetanse bør inne alle utdanninger.
Muligheten for å kunne kombinere ulike fag, for eksempel filosofi og økonomi, kan øke folks jobbsjanser. Regjeringen er opptatt av at reglene for sammensetninger av mastergrader ikke skal stå i veien. Derfor vil de «klargjøre institusjonenes handlingsrom for fleksibilitet i sammensetning av grader».
De vil også utrede muligheten for å endre kravene for å kunne tas opp til mastergrad. Muligheten for å kombinere ulike fag og disipliner påvirkes nemlig av kravet om 80 studiepoengs fordypning innenfor masterutdanningens fagområde.
Stortingsmeldingen peker på fire innsatsområder:
Les også: