– En plutselig hestehandel som torpederer den demokratiske prosessen
LUKK

Forskerforbundet ut mot Ap, Sp og Frp:

– En plutselig hestehandel som torpederer den demokratiske prosessen

Av Jørgen Svarstad

Publisert 9. juni 2020 kl. 14:02

Flertallet i utdanningskomiteen på Stortinget sa tirsdag ja til det omstridte forslaget om at universitetene og høyskolene skal belønnes hvis studentene får relevant jobb.

Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet er skuffet. Hun sier hun er oppgitt over styringsiveren til Ap, Sp og Frp.

–  Vi står foran en bred gjennomgang av styringspolitikken innenfor høyere utdanning, hvor finansieringssystemet er en viktig del av helheten. I stedet for å avvente denne gjennomgangen, gjør Ap, Sp og Frp en plutselig hestehandel som torpederer den demokratiske prosessen. Det er uryddig og kritikkverdig, mener Lind.

De siste ukene har det vært mye bråk rundt saken om at partiene Ap, Sp og Frp vil belønne universiteter og høyskoler hvis studentene får relevant jobb.

De tre opposisjonspartiene, som til sammen har flertall på Stortinget, har kommet med seks krav til den nye kompetansereformen, herunder et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. De mener blant annet at finansieringssystemet bør belønne «relevant arbeid etter endt studie».

Dette skjer samtidig som en ny universitets- og høyskolelov er under behandling. Høringsfristen gikk ut forrige fredag. I denne loven inngår også et nytt finansieringsssytem.

Tirsdag behandlet Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget saken. Og i innstillingen gikk alle de seks kravene igjennom. Stortinget skal formelt behandle saken på mandag. Men i praksis betyr dette at de tre partienes forslag blir vedtatt.  

–  Vi er svært skuffet over at stortingsflertallet legger inn dette. Vi mener det er det motsatte av tillit, og vitner om manglende forståelse for hva som er et bredt kunnskapssyn, sier Mona Fagerås (SV) i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Mange i sektoren har vært kritiske til at arbeidslivsrelevans skal belønnes. SV, Krf, Venstre og Høyre, inkludert statsråd Henrik Asheim, har også protestert.

Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet sier:

– Hvis dette vedtaket blir en realitet, er jeg bekymret for humaniora, samfunnsvitenskap og andre fag hvor relevans er vanskelig å måle.

– Hånlig kommentar om filosofer

– Å innføre flere tellekanter er det ikke mange i denne sektoren som har ropt etter, sier SVs Mona Fagerås, med henvisning til en uttalelse lederen av Stortingets utdanningskomite Roy Steffensen kom med. Til Aftenposten sa han: «Jeg tror ikke mange har ropt etter filosofer de siste to månedene. Man har ropt etter helsearbeidere».

– Den hånlige kommentaren beskriver jo virkelig hvordan de ser på den type fag, sier Fagerås.

Fakta
Dette punktet har vekt strid

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler.
Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være: Relevant arbeid etter endt studie, ulike opplegg for videreutdanning, og opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb»

Høyres representant i samme komité, Mathilde Tybring-Gjedde, sier til Forskerforum:

– Jeg mener faktoren arbeidslivsrelevans er utrolig vanskelig å operasjonalisere og måle.

Hun sier at kandidatundersøkelsene til forskningsinstituttet NIFU tyder på at dette vil gå ut over alle utdanninger som ikke er profesjonsutdanninger.

– Ikke en debatt for eller imot humaniora

– Og det er ikke en debatt for eller mot humaniora, for dette er ikke en klok måte å regulere sektoren på. Jeg mener man burde lyttet til sektoren, som unisont sier at dette ikke er en klok måte å regulere på. Her har Ap gitt Frp et stort gjennomslag, og valgt å ikke lytte til sektoren.

Mona Fagerås i SV sier:

– Jeg er kjempeoverrasket over at Ap har gått med på dette. Frp har stått alene om dette i mange år. Hvordan de klarte å få Ap med på dette, er et stort mysterium for meg.

Tybring-Gjedde forteller at de andre Høyre, Krf og Venstre gikk inn for et annet forslag hvor de ba om en helhetlig gjennomgang av styringssystemet, og at en bør gjøre tiltak for å oppnå bedre arbeidslivsrelevans.

– Men vi er uenige med de tre partiene i at man skal forhåndskonkludere med at en faktor skal være en del av finansieringssystemet, sier hun.

Mathilde-Tybring -Gjedde. Foto:-Hans Kristian Thorbjørnsen

Ap svarer: – Studenter må forvente å kunne bruke utdanningen

– Vi mener at alle studenter bør ha en legitim forventning om at de skal få ta i bruk utdanningen sin når de en gang er ferdige med å studere, svarer Nina Sandberg (Ap) i utdanningskomiteen.

Hun sier at Ap mener arbeidslivsrelevans og etter- og videreutdanning er viktige nasjonale formål med høyere utdanning.

Sandberg, Nina (vidnes)
Nina Sandberg. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Vi mener tiden er overmoden for å gjøre en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet. Og så må jeg understreke at dette skal utarbeides i samarbeid med sektoren selv og med arbeidslivsorganisasjonene, sier Sandberg.

Og fortsetter:

– Når vi er så tydelige i bestillingen, er det for at regjeringen ikke skal se kunne bort ifra stortingsflertallet. Når man skal se helhetlig på finansieringssystemet, er det åpenbart at to så viktige punkt må vurderes. Vi mener det er viktig å legge inn premisser tidlig, og ikke komme inn helt på tampen av en prosess og korrigere et ferdig gjennomarbeidet forslag fra regjeringen.

– Hvordan kan man måle relevant arbeid?

– Jeg registrerer at Høyre mener det er ekstremt vanskelig å få til, men vi har sett at andre land har det innbakt i finansieringssystemet. Og å gjennomgå finansieringssystemet vil ikke nødvendigvis føre til mange flere indikatorer, det åpner også for å fjerne det som ikke fungerer sier Sandberg.

– For eksempel i Finland legger de vekt på andelen som kommer i jobb og andelen som mener de er i relevant arbeid.

Til Tybring-Gjeddes kommentar om at Ap har valgt å ikke lytte til sektoren, sier Sandberg:

– Det får stå for hennes regning. Jeg registrerer at det er ulike oppfatninger i sektoren. Vi sier at finansieringsmodellen skal utvikles sammen med sektoren. Og flere i sektoren har sagt at det trengs en gjennomgang.

Kritisk til belønning av etter- og videreutdanning

Et annet krav fra de tre partiene er også kontroversielt. Det nye finansieringssystemet skal nemlig belønne «opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør».

Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind er redd dette vil trekke ressurser bort fra ordinær undervisning og forskning, og over til etter- og videreutdanning. Hun minner om at det ikke foreligger noen plan for finansiering av denne nye reformen, og frykter dette vil gi akademia nye oppgaver som ikke fullfinansieres.

– Det er selvfølgelig positivt at vi som arbeidstakere enklere skal kunne tilegne oss ny kompetanse gjennom yrkeskarrieren. Men en kompetansereform blir ikke vellykket hvis den går ut over kvaliteten på forskningsvirksomheten eller undervisningen i grunnutdanningene. Nettopp derfor hadde det vært så viktig med en åpen gjennomgang av finansieringssystemet. Det får vi ikke nå, sier Lind.

Les også: