«At humaniorafagene ikke gir mulighet for relevant arbeid, er en underlig forestilling»
Annonse
Annonse

«At humaniorafagene ikke gir mulighet for relevant arbeid, er en underlig forestilling»

Av Ragnhild Hutchison, ph.d. i historie og daglig leder og eier i Tidvis AS

Publisert 9. juni 2020

Teknologi er ingenting uten innhold, skriver Ragnhild Hutchison. Der mener hun humaniorafagene kommer inn.

At humaniorafagene ikke gir mulighet for relevant arbeid, er en underlig forestilling. Da har man helt sett bort fra at disse fagene er sentrale innholdsleverandører for viktige næringer i samfunnet. De som utdannes innen humaniorafag er innholdsleverandører. Det betyr at kunnskapen fra fagene brukes til å lage innhold, ofte opplevelser, som andre betaler for.  Plattformene innholdet leveres på, og oppleves gjennom, varierer, og det er kanskje nettopp det som gjør det litt uoversiktlig å se hvordan de leder til «relevant» arbeid og næringsutvikling.

Therese Sollien i Aftenposten skriver i en kommentar at «i praksis skal nok politikerne få bryne seg litt på hvordan man definerer relevant arbeid for humanistene.» Slike utsagn bunner i en misoppfattelse og i lite innsikt i hvilken rolle humanister spiller for innovasjon og næringsliv. La meg gi et lite knippe konkrete eksempler på hvordan humaniorafag som historie-, kulturarv- og språkfagene leder både til arbeid og nye produkter.

Les også: – Jeg håper Ap, Sp og Frp tenker seg om

Humaniora som innholdsleverandører

Før koronapandemien var kulturturisme et av de raskest voksende globale turistmarkedene. I 2018 anslo EU at kulturell turisme utgjorde 40 prosent av all europeisk turisme. Humaniorafag som arkeologi, historie og kulturhistorie er helt sentrale innholdsleverandører til kulturturisme-opplevelser. Jeg kan gi noen eksempler på hvordan: Det er arkeologisk forskning som gjør det mulig å ha Vikingskipshuset. I 2016 hadde det mer enn en halv million besøkende. Folk kommer til Norge bare for å se skipene og lese det en humaniorautdannet har skrevet på utstillingsplakater.

Andre eksempler er folkeeventyrene og sagnene som folklorister og kulturminneforskere har samlet inn og tar vare på. Disse er utgangspunkt for store og små spel og for lokale attraksjoner omkring i landet. Både museer, lokale spel, ulike turvandringer og andre påfunn skaper arbeidsplasser for de som er direkte ansatt i dem, men også for hotellene og restaurantene som sørger for bevertning, samt for de som leverer for eksempel lokalmat som de besøkende spiser på hotellet.

Det er litteraturvitere og språkutdannede som får norske forfattere som Maja Lunde, Simon Stranger og Karl Ove Knausgård til å bli eksportvarer som hele verden snakker om, og som skaper interesse for Norge. Det skal også nevnes at i lokale bokhandlere omkring i landet ligger også lokalhistoriske bøker på bestselgerlisten. Disse er ofte skrevet av historikere, og alltid basert på, humaniorafagenes innsamlede materiale. Uansett om bøkene når et internasjonalt eller lokalt publikum skaper fagkunnskapen arbeidsplasser ikke bare i selve skrivearbeidet, men også i forlag og i salg.

Språkfagene er også humaniorafag. Språkutdannede oversetter ikke bare bøker, språkkunnskap er helt sentral for å hjelpe norske foretak i utlandet både med å gjøre seg forstått og forstå kulturen de skal gjøre handel i. Uten slik kunnskap, kan det bli ganske dyrt for å drive forretninger med utlandet. Det er også språkfagene som leverer lærerne som lærer skolebarn å skrive og lese både sitt eget morsmål, og forstå og gjøre seg forstått på andre språk.

Les også: Vikingskipshuset får sesongen øydelagd: – Vi ventar total kollaps

Digitale muligheter

Det har blitt en klisje at digitale teknologier åpner nye muligheter, men for humaniorafagene som ennå henger litt etter på dette feltet, er det fremdeles tilfellet. Som sentrale innholdsleverandører kan folk med humanistisk utdanning bidra, men også ta initiativ til, produktutvikling.

Internasjonalt har historie, arkeologi og kunsthistorie vært sentrale i utviklingen av store blockbuster-dataspill som Assassin’s Creed eller Red Dead Redemption 2, og språkutdannede sørger for at dialogen flyter godt i slike spill. Her hjemme har vi ennå ikke like tydelige eksempler, men i det norskutviklede dataspillet Poio som hjelper barn å lære å lese (som mange småbarnsforeldre i koronatiden nå har et nært forhold til) er språkutdannede involvert. I opplevelsesappen Hidden er det kulturhistorie og folkloristikk som er kunnskapsgrunnlaget og som gjør det mulig å få lokale legender og sagn på telefonen når du er i et område. Og på Gålå skjer det i år litteratur- og teaterhistorie når årets Peer Gynt-spel erstattes med hologram som formidler historien. Selv driver firmaet jeg leder blant annet digitale gjenskapninger og opplevelser av steder i fortiden, som Oslo på 1790-tallet og Veøya utenfor Molde i Vikingtiden.

Mye av arbeidet som i dag skjer med humaniora og digitale verktøy er fremdeles på forsøks- og utviklingsstadiet. Det er mange utfordringer med hvordan teknologer og humanister bedre kan forstå hverandre og hvordan den digitale teknologien kan tilpasses så den kan brukes til å lage produkt som møter kvalitetskravene som forventes av for eksempel museer. Men teknologi er ingenting uten innhold, og humaniorafagene må nå se på mulighetene som åpnes.

Les også: Små fag og humaniora: Dinosaurer fra fortiden?

Strekke ut hånden og forme fremtiden

Humaniorautdannede har i alle tider fått relevante jobber enten det er i museum, turistnæringene, for eksportbedrifter eller i skolen. Dette er etablerte og viktige næringer for Norge. Fremover kan humaniorafagene også spille en viktig rolle i produktutvikling for digitale plattformer. For humaniorautdannede er det rett og slett bare å strekke ut hånden og forme fremtidens arbeidsoppgaver.

Les også: