Av Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning ved UiT Norges arktiske universitet
Publisert 5. februar 2024 kl. 12:26
Attila Tanyi, professor ved UiT skriver i Forskerforum at framtiden til humanistisk utdanning ved UiT står på spill. Slik utviklingen har vært de senere årene, kunne han fort fått rett i det.
Lave søkertall og få kandidater i et finansieringssystem som premierer avlagte studiepoeng gir stadig trangere kår for fagmiljøene. Utfordringen blir enda større hos institusjoner som har mange små fagområder. Der blir driftskostnadene for store til å tåle mer restriktive nasjonalbudsjetter. Uten aktive handlinger kan dette lede til at sentrale fagmiljøer gradvis utarmes og til slutt blir for små til at det i det hele tatt er forsvarlig å gi utdanning på høyere nivå.
Les svarene til dette innlegget:
Dette har vi som samfunn ikke råd til. Humaniora – menneskevitenskapene – er helt sentralt for å kunne møte store og komplekse samfunnsutfordringer. En polarisert samfunnsdebatt der unge vegrer seg for å delta viser at vi trenger mer, og ikke mindre kunnskap om hvordan vi forstår, former og uttrykker våre liv, verdier og meninger. Slik kunnskap er også viktig i beredskap mot autoritære og totalitære tendenser som vokser fram i andre land, der språk, kunst og kultur blir brukt for å forme én sannhet og undertrykke alle andre. Humaniora som fagfelt legger også grunnlaget for det som gjerne omtales som ferdigheter for det 21. århundret. Vi trenger humaniora, ikke bare som utdanningstilbud, men også som en del av kunnskapsberedskapen for den videre samfunnsutviklingen.
UiT har en omfattende studieportefølje med mange studieprogram og emner innenfor en stor bredde av fagområder. Et kjennetegn hos UiT har også blitt at studenter stort sett tar valgfagene sine innen samme programområde. Dette er problematisk av minst to årsaker. For det første gir det ikke studentene den flerfaglige kompetansen som de fleste kompetansebehovsutredninger sier det behov for, som kvalifikasjonsrammeverket legger opp til, og som det internasjonale utdanningssystemet er tuftet på. For det andre bidrar summen av tilbud med få studenter til at for mange fagmiljøer har for marginal finansiering, med de konsekvenser det har for faglig kvalitet og utvikling.
19. desember 2023 vedtok universitetsstyret derfor nye rammer for disiplinfaglige utdanninger ved UiT. Rammene bestemmer at 30-60 studiepoeng i en bachelor skal bestå av emner fra andre programmer. Engasjement fra både studenter og ansatte har vært helt avgjørende i hvordan UiT sin porteføljeutviklingsplan har blitt utformet. Gjennom kartlegging, analyser, arbeidsgrupper, innspillsmøter og høringer har flere modeller og tiltak blitt vurdert.
Tanyi er selvsagt i sin fulle rett til å være uenig i sluttresultatet og det vedtaket som er fattet. Men at det er disse rammene som setter humaniora på spill blir direkte feil.
For UiT var det å fortsette som i dag ikke en realistisk løsning. Alternativet til å redusere emneporteføljen var derfor å betraktelig redusere antall program. Dette ville gitt et langt smalere studietilbud og hadde også kommet til å utfordre det samfunnsoppdraget universitetet har som breddeuniversitet. Slik det legges opp nå, med valgfag fra andre programmer, vil også studenter som har søkt seg til andre fagområder, kunne få emner fra humaniora som en del av sin grad. En grad i biologi med filosofi som valgfag, eller at de som studerer statsvitenskap også kan velge historie eller samisk språk er eksempler på dette.
Et av tiltakene som ikke gikk rett hjem i universitetsstyrets behandling, og som også Tanyi problematiserer, var et forslag om at programmer som rekrutterer under en gitt terskelverdi skal gjennomgå en ekstra vurdering i forbindelse med universitetsstyrets årlige sak om dimensjonering av porteføljen. Fagområder som har vedvarende lav rekruttering, opplever med dette å stå på en kontinuerlig ‘rødliste’. Dette var ikke intensjonen. I den reviderte planen som styret skal behandle 8.februar legges det heller opp til å fastsette opptaksmål for alle programmer. Både positive og negative avvik fra disse opptaksmålene vil legge grunnlag for vurderinger om hvorvidt dimensjoneringen skal endres. På denne måten vil styret få et riktigere beslutningsgrunnlag for dimensjonering – uavhengig av om det er et stort eller lite fagområde ved UiT.
Både humaniora og andre fagmiljøer må ha rammevilkår til å jobbe med hele samfunnsoppdraget. Lykkes vi ikke med det, vil kunnskapsberedskapen tappes og evnen til å gi utdanningstilbud av høy kvalitet svekkes.
