Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

Landet trenger lærere og sykepleiere, men studentene søker seg til økonomi og mediefag

Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad

Publisert 24. april 2020

Antall søkere til grunnskolelærerutdanning faller kraftig. Samtidig søker folk seg til fag det trolig allerede utdannes for mange innen.

Fredag la Samordna opptak frem tall på hvor mange som har søkt studieplass til høsten. Mer enn 150 000 personer har søkt, som er en økning på 8,7 prosent fra året før. Aldri før har så mange søkt seg til høyere utdanning, og flere peker på koronakrisen som årsak.

Men søker de seg til de yrkene Norge har behov for?

Den største økningen i søkertallene har studieområdene historiefag, mediefag, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag. Disse har ifølge Kunnskapsdepartementet alle en oppgang på over 20 prosent sammenlignet med 2019.

Nederst i saken kan du se oversikt over endringene i søkertall for alle studieområder.

Større tilbud enn etterspørsel

Statistisk sentralbyrå (SSB) lager framskrivninger over hvilke typer arbeidskraft det blir mest og minst behov for i fremtiden. Og den siste rapporten, som kom i 2018, tyder ikke akkurat på noe skrikende behov for folk som har studert historie, media, samfunnsfag og økonomi.

– Disse utdanningene har ganske store likhetstrekk. Det som er typisk er at arbeidsstyrken vokser mer enn sysselsettingen (etterspørselen, journ. anm). Det er flere ting som bidrar til det. Blant annet er det ikke store årskull som pensjoneres nå, så man får ikke det store erstatningsbehovet, sier SSB-forsker Hege Marie Gjefsen. Hun er en av forfatterne bak rapporten «Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035.»

Gjefsen fortsetter:

– Vi tenker at dette er utdanninger man må ha litt lengre perspektiv på hvis man skal finne drømmejobben. Vi tror ikke folk utdanner seg til arbeidsledighet. Men vi tror noen må finne seg i å gjøre oppgaver på lavere nivå enn de utdannet seg til.

Lærerutdanningene: – Gjør meg urolig

Den store taperen i årets søkertall er lærerutdanningene. Utdanningene for grunnskolelærere, både trinn 1-7 og trinn 5-10, har samlet sett en nedgang i søkertallene på 9 prosent.

– Jeg har ingen god forklaring på hvorfor søknadstallene går ned, men jeg skal ikke legge skjul på at det gjør meg urolig. Vi vet at vi har behov for flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, så jeg håper søkertallene tar seg opp til neste år, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.

Og ja, Norge har behov for at flere utdanner seg til grunnskolelærere. I en SBB-rapport fra 2018 beregnet forskerne at vi vil få et underskudd på 4000 grunnskolelærerårsverk i 2030 og 6700 årsverk i 2040.  

LES OGSÅ: Lærerstudentene er minst fornøyde, viser undersøkelse

– Henger sammen med mattekrav

Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), tror nedgangen henger sammen med opptakskravene. For å komme inn på studieprogrammene i grunnskoleutdanning og lektorutdanning kreves det karakter fire i matte.

– Da man innførte firerkravet i 2016, ga man også mulighet til de som ikke hadde fire i matte, men tre, til å ta et forkurs. Fra og med i år settes ikke slike kurs opp lenger, sier Hovdhaugen.

Hun er en av forfatterne bak en nylig publisert rapport om nettopp dette.

– Det har vært såpass stor oppmerksomhet rundt dette, at mange kanskje vet at de ikke er kvalifisert, og derfor ikke søker.

Sykepleier mest populært på Oslomet

Etter en kraftig tilbakegang i fjor, tar sykepleierutdanningen seg noe opp. I fjor sank søkertallene med 18,7 prosent, i år har de en økning i førstevalgssøkere på 5,8 prosent. Dette er imidlertid en mindre økning enn den totale veksten i antall søkere for alle utdanninger.

I den ene SSB-rapporten fra 2018, spås det et underskudd på sykepleiere fram mot 2035. Om pleie- og omsorgsfag på bachelornivå (i hovedsak sykepleiere og vernepleiere) står det: «Ettersom flere i denne utdanningsgruppen har nådd en alder hvor de pensjonerer seg, blir veksten i arbeidsstyrken forholdsvis moderat sammenlignet med veksten i sysselsettingen (tilbudet, journ. anm.). Framskrivingene tyder derfor på at det fortsatt blir utdannet for få innen pleie- og omsorgsfag til å møte behovet framover.»

Det er imidlertid store forskjeller i søkertallene mellom læresteder. Ved sykepleierutdanningen ved Oslomet er det nesten 16 prosent flere søkere enn i fjor. Sykepleie er med det universitetets mest populære studie.

− Vi vet at behovet for sykepleiere er stort, og kommer til å øke i årene framover. Vi gleder oss over at søkerne strømmer til denne utdanningen, og dermed tar et utdanningsvalg som både er viktig og vil gi sikker jobb, sier prorektor Nina Waaler i en pressemelding.

Hovdhaugen ved Nifu er ikke overrasket over at søkertallene tar seg opp.

− Det er jo ikke så forbausende. Det er både trygge jobber, samtidig som de har fått økt oppmerksomhet og synlighet gjennom koronakrisen. Det var ikke så mange som snakket om epidemiologer for fire måneder siden. Nå vet alle hva det er, det er han som prater på tv, sier hun og legger til:

− Men det kan også skyldes at det er mye behov. Folk har lyst til å bidra.

LES OGSÅ: Innfører mattekrav for å bli sykepleier

– Mange rakk å bli permitterte før søknadsfristen

At det samlet sett, for alle utdanninger, ble søkerrekord i år, tror hun har å gjøre med koronakrisen.

 – Det blir nesten alltid økt søkning til høyere utdanning når arbeidsmarkedet er dårlig, sier hun.

– Mange rakk å bli permitterte før søknadsfristen. I tillegg til at departementet har oppfordret folk til å søke seg til høyere utdanning.

Men hun understreker at vi ikke vet om dette faktisk er kvalifiserte søkere.

Økonomi mest populært

Aller størst er interessen for økonomisk-administrative fag. Feltet har høyest prosentvis økning i antall førstevalgssøkere i 2020, sammenliknet med alle andre studieområder.

Det mest populære studieprogrammet finnes ved Norges handelshøyskole (NHH).

– Veksten er formidabel. NHH ligger alltid i søkertoppen i Norge, men årets resultat er det beste på mange år, sier NHHs rektor Øystein Thøgersen i en pressemelding.

Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen tror en forklaring kan være permitteringer.

– Det er nok fordi permitteringer særlig har rammet folk som jobber i butikker og den type bedrifter. Kanskje de har en økonomiutdanning i bunn og vil gå videre på det, sier Hovdhaugen.

LES OGSÅ: Endrer flere tusen eksamener. Slik blir eksamen under koronakrisen.

Internasjonal trend

Også humaniorafag øker i popularitet. Blant annet viser tall fra Samordna opptak at antall søkere til mediefag øker med 24 prosent, mens historie går opp med 22 prosent sammenlignet med i fjor. Ved Universitetet i Oslo (UiO) har antall søkere til humanistiske studieprogrammer økt med 25 prosent siden i fjor. Prodekan ved Det humanistiske fakultet, Gunn Enli, gleder seg over tallene.

– Jeg synes dette er veldig gledelig. Vi hadde jo forhåpninger, men vi var også bekymret for hvordan semesteret hadde slått ut for søkertallene, sier Enli, som også er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Hun forteller at man har sett lignende utvikling ved andre hovedstadsuniversiteter.

– Det bekrefter noe av den internasjonale tendensen. I København har de sett en økning i noen hf-fag, som medier og kommunikasjon, idéfag, språk og filosofi. Tendensen viser at studenter ønsker fordypning og kritisk refleksjon, sier hun og legger til at mange av årets søkere er unge.

– Det er alltid vanskelig å vite hva som er forklaringen. Men når det gjelder medier og kommunikasjon, så har det kanskje vært i forlengelse av korona. Mange snakker om betydningen av kommunikasjon, men det er for tidlig å si noe spesifikt om årsaken. Men det kan nok være en blanding av trender og reaksjoner på korona, sier Enli.

Les mer: