Av Julia Loge
Publisert 15. februar 2024 kl. 09:10
Resultatene fra Studiebarometeret for høyere utdanning er klare. I undersøkelsen kommer det frem at det store flertallet av studentene i landet er fornøyde med studieprogrammet sitt. Selv om det er store variasjoner, gjelder dette på tvers av nær sagt alle utdanninger. Andelen som ikke er fornøyd, er nå på bare åtte prosent og er dermed på sitt laveste siden før pandemien.
– Studiebarometeret gir oss viktig innsikt i hvordan studenter i hele Norge opplever kvaliteten på utdanningen sin. At tilfredsheten blant studentene generelt øker, er positivt, men det viktigste med undersøkelsen er hvordan den kan brukes på den enkelte institusjon og i fagmiljøene for å øke kvaliteten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding fra Nokut.
Resultatene fra undersøkelsen i fjor viste det laveste resultatet på overordnet tilfredshet blant studentene, men disse tallene er nå tilbake til normalen.
– Når vi ser det store bildet, viser denne undersøkelsen at norske studenter er fornøyde med den utdanningen de får. Vi er nå tilbake der vi var før pandemien, men det mest interessante er å se resultatene på studieprogramnivå. Der kommer det frem store variasjoner, og disse dataene er verdifulle for institusjonenes arbeid med utvikling av utdanningskvaliteten. Det er der de konkrete tilbakemeldingene fra studentene ligger, og jeg oppfordrer institusjonene og studieprogrammene til å dykke ned i disse resultatene, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
Det er studentene innenfor religionsfagene som er mest fornøyde med studieprogrammene sine. Studentene på sosialantropologi, filosofi og vernepleie er de som har størst positiv framgang i den overordnede tilfredsheten sammenlignet med i fjor.
I årets undersøkelse er det for første gang tatt med spørsmål om studentenes bruk av kunstig intelligens (KI).
Av de 29.000 studentene som svarte på undersøkelsen, sier seks av ti at de har brukt kunstig intelligens i studiene sine. Bruken varierer stort mellom ulike fagfelt og utdanningstyper, men flertallet oppgir at de bruker kunstig intelligens til å forklare teorier, begreper, faguttrykk, og lignende. En del bruker også kunstig intelligens som «diskusjonspartner» når de studerer.
At studentene tar i bruk ny teknologi, overrasker ikke NOKUT-direktøren.
– Kunstig intelligens blir brukt på mange måter og i ulike sammenhenger, og det er veldig spennende å se hvilken betydning kunstig intelligens får for utdanningskvaliteten framover. Tjenester som ChatGPT og lignende har revolusjonert måten vi alle har tilgang til informasjon på, og jeg er ikke overrasket over at studentene tar i bruk dette. Så må vi være klar over alle utfordringene som følger med disse tjenestene og ikke minst følge med på den rivende utviklingen som skjer på dette feltet, sier Vinje.
Det er studentene ved naturvitenskapelige/tekniske fag og økonomisk-administrative fag som bruker kunstig intelligens mest. I den andre enden av skalaen finner vi helse-, sosial- og idrettsfag og humanistiske og estetiske fag, der bare hver femte student oppgir at de bruker kunstig intelligens.
Sammenlignet med sist undersøkelse er det ingen negativ utvikling i noen av temaene studentene blir spurt om, og på flere områder er det forbedringer.
Et av disse områdene dreier seg om hvordan studentene opplever tilknytningen til arbeidslivet under utdanningen. Nå sier flere studenter at de har kontakt med arbeidslivet underveis i utdanningen, enten i form av gjesteforelesninger, oppgaver eller informasjon om yrkesmuligheter.
– Det er positivt å registrere at flere studenter sier at de gjennom studiene er i kontakt med arbeidslivet. Dette er et område det har vært mye oppmerksomhet om de siste årene og som mange utdanninger har jobbet mye med å forbedre. Årets resultat viser at arbeidet bærer frukter, sier Vinje.
I årets resultat ser vi flere eksempler på hvordan målrettet arbeid med tilbakemeldingene fra studentene betaler seg. Ved de samfunnsvitenskapelige fakultetene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har de gjort flere tiltak for å koble utdanningene tettere til arbeidslivet. Det gjelder blant annet bidrag fra arbeidslivet inn i undervisningen og at studentene har mulighet til å jobbe med oppgaver i samarbeid med arbeidslivet. Tilknytningen til arbeidslivet er et område studentene deres tidligere har gitt relativt lav score, der det denne gangen er en stor forbedring.
