Publisert 26. mai 2020 kl. 14:14
Forrige uke ble det kjent at Ap, Frp og Sp overkjører regjeringen i Stortingets arbeid med regjeringens kompetansereform.
De tre opposisjonspartiene, som tilsammen har flertall på Stortinget, kom med seks krav til den nye kompetansereformen. Deriblant et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler.
Det har vakt sterke reaksjoner i kunnskapssektoren at finansieringssystemet skal belønne «relevant arbeid etter endt studie».
Kritikerne mener kravet vil føre til mye byråkrati, og reagerer dessuten på at opposisjonspartiene kommer med dette midt i en høringsprosess. Ny lov for universiteter og høyskoler er nemlig på høring, og her inngår nytt finansieringssystem.
Nå oppfordrer Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind de tre partiene til å endre forslaget. Hun frykter kravet om arbeidsrelevans vil ramme blant annet humaniora og samfunnsvitenskap, hvor slik relevans er vanskeligere å måle.
– Historien viser også at det er vanskelig å dimensjonere høyere utdanning etter det som er arbeidslivets behov akkurat nå. Ikke minst fordi studieprogrammer med høy kvalitet er avhengig av fagmiljøer som må bygges opp over lang tid, sier Lind i en pressemelding.
Hun mener dessuten forslaget undervurderer hvor godt dagens system tross alt fungerer.
De undersøkelsene vi har tyder på at utdanningssystemet fungerer godt, sier hun. Kandidatundersøkelsen og studiebarometeret viser at studentene er fornøyde, og stort sett får relevant arbeid.
– Den såkalte «mastersyken» er flere ganger tilbakevist.
Et annet insentiv i det nye finansieringssystemet skal ifølge opposisjonspartiene være «opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb».
Også dette reagerer Forskerforbundet på.
– Jeg er redd forslaget vil føre til at ressurser trekkes bort fra kjerneoppgavene, nemlig forskning og undervisning av dagens studenter, og over mot korte kurs rettet mot arbeidslivet, sier Guro Elisabeth Lind.
Hvis akademia skal bruke mer ressurser på dette, må det settes av mer penger til en slik kompetansereform, mener hun.
– Når vi først skal ha en gjennomgang av finansieringssystemet, er det uklokt å konkludere på forhånd. Institusjoner, organisasjoner og fagmiljøer må få komme med sine innspill, og så bør de folkevalgte konkludere til slutt. Jeg håper Ap, Sp og Frp tenker seg om, og justerer sitt forslag. Jeg tror ikke det er så mye som skal til før både de og sektoren er fornøyd, sier Lind.
Les også:
