Publisert 10. november 2023 kl. 11:22
Rasmus Stoklund, Socialdemokratiets talsperson for forskning og utdanning, spurter de mange etasjene opp til sitt kontor på toppen av Borgen – Danmarks parlamentsbygning.
Forskerforum møter ham for å snakke om kandidatreformen, en reform som dansk akademia har brukt det siste året på å skjelle ut. Reformen går i korte trekk ut på at antallet studenter på universitetene skal reduseres, og at en rekke masterutdanninger skal gjennomføres på ett år eller i kombinasjon med jobb.
Men hvilket problem skal reformen egentlig løse?
– Vi har gjennom mange år sett studenter som i forskjellige undersøkelser har gitt utrykk for at de ikke trives på universitetet. De har vanskeligheter med å se koblingen mellom det de lærer, og det de skal bruke i arbeidslivet etterpå, svarer Stoklund.
– Mange studenter, særlig på humaniora og samfunnsvitenskap, gir uttrykk for at de får for lite veiledning og feedback, og at de blir for mye overlatt til seg selv.
I 1990-årene tok én av ti dansker høyere utdanning. I dag er det opp mot hver fjerde. Det fører til at samfunnet har andre behov i dag, mener Stoklund.
– Hvis en tiendedel av befolkningen har akademisk utdanning, er det stort sett lektorer, leger og folk som trenger spesifikk akademisk kunnskap, men når det er én av fire, så vil det være flere som kommer til å jobbe med mer praksisrettede oppgaver. Derfor mener vi tiden er inne for å modernisere og oppdatere utdanningssystemet.
– Er det for mange akademikere i Danmark?
– Både og. Det handler mer om at utdanningen studentene får, skal ha større relevans for arbeidsmarkedet. Vi har sett eksempler på at for mange blir ansatt i stillinger som ikke krever akademisk utdanning.
– Men innvendingen mot reformen er at de aller fleste med høyere utdanning får jobb?
– Ja, de kommer i arbeid, men de får jobber der de fortrenger folk som ikke har akademisk utdanning, sier Stoklund.
Han bruker museumsverdenen som eksempel: Hvis en humaniorastudent som jobber som omviser ved siden av studiene, fortsetter i den samme museumsjobben på fulltid etter studiene, ender hen i praksis med å arbeide på samme måte som en ufaglært, ifølge Stoklund.
– Kan man ikke miste noe av den faglige fordypningen når mastergradene kortes ned?
– Ni måneder fra eller til avgjør ikke fagligheten. På mange akademiske studier er det allerede ganske få timer i uken, deretter er man overlatt til selvstudier.
Stoklund avviser at reformen er en spareøvelse. Pengene som spares, forblir i systemet, men skal brukes til andre studier, blant annet innen helse, forteller han.
– Det betyr at universitetene får bedre mulighet til å tilby flere timer og bedre kvalitet på undervisningen.
Hvis færre studenter skal tas opp til universitetet og mastergradene skal bli kortere, kan det bety at danskene senker utdanningsnivået?Stoklund er uenig i premisset og svarer med å vise til at det danske Finansdepartementet beregner produktivitet ut fra lønn. Han mener lønnsnivå ikke nødvendigvis er den riktigste måten å måle produktivitet på. For å illustrere viser han til at kreftavdelingene mangler sykepleiere i stor stil.
– Sykepleiere får ikke så høy lønn og vil i Finansdepartementets målestokk se ut som mindre produktive. Så kan man sette dette opp mot en utviklingskonsulent i en kommune, som tjener mer, men som jeg tviler på at de fleste dansker ser på som mer produktiv eller viktig for å få samfunnet til å fungere. Vi må øke respekten for forskjellige typer faglighet, sier Stoklund.
Les også:
