Av Julia Loge
Publisert 3. oktober 2022 kl. 08:55
Regjeringen legger fram forslag til statsbudsjett 6. oktober og har brukt høsten på å forberede alle på tøffe prioriteringer.
Det er Støre-regjeringens første budsjett, men etter revidert nasjonalbudsjett i mai, der Senterparti-nestleder Ola Borten Moe hev styret i Forskningsrådet og stanset alle tildelinger umiddelbart, og havteknologibygget Ocean Space Centre ble satt på pause mens NTNUs campussamling fikk sparekrav, er det få forhåpninger om at 2023-budsjettet byr på rause gaver.
I tiden før statsbudsjettet legges fram hender det at statsrådene reiser rundt og besøker utvalgte prosjekter som blir tilgodesett i det kommende budsjettet. Men i stedet for å dele ut nye satsinger da forsknings- og høyere utdanningsministeren besøkte Trondheim, snakket han om knallharde prioriteringer.
– Vi har vært gjennom en periode hvor det har vært mer enn nok til alt, men den perioden er på hell. Det tror jeg ikke vi har vondt av, sa Ola Borten Moe til Universitetsavisa da han la ned grunnsteinen til nybygget Helgasetr.
– Vi går videre med de byggene som er vedtatt, betrygget Moe til Universitetsavisa senere samme dag.
Men i revidert nasjonalbudsjett fra mai står det: «Frem mot neste års statsbudsjett vil regjeringen gjennomgå planene for byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Målet er å redusere kostnadene til slike prosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi.»
Selv om prosjektene ikke stoppes, kan byggeprosjektene altså få krav om å kutte kostnader.
– I det offentlige koster ting uforståelig mye, sa Ola Borten Moe i et intervju med den populære podkasten Wolfgang Wee Uncut fra 25. september. Han fortalte at å ta tak i kostnadene ved offentlige byggeprosjekter sto på blokken hans helt fra han tok over som forskningsminister.
– Jeg tror at vi er nødt til å tenke annerledes, og så har jeg startet litt innenfor min sektor, fortsatte han, før han trakk fram to prosjekter som har «havnet under hammeren», Vikingtidsmuseet blir bygget, men med «mer nøkterne løsninger og over lenger tid». Det samme gjelder NTNUs campussamling, der prislappen ble redusert fra 12 til 5,7 milliarder.
Flere byggeprosjekter i sektoren er ikke i gang ennå, for eksempel Universitetet i Oslos nye odontologibygning og Nord universitets Blått bygg, som fikk startbevilgning rett før valget i 2021. Universitetet i Stavanger har ventet på en tilsvarende startbevilgning til Arkeologisk museum i mange år. Universitetet i Bergen håper også på startbevilgning til Griegakademiet.
Flytting av penger mellom ulike «kapittel og poster» er en av grunnene til at Forskningsrådet har havnet i økonomisk trøbbel. Det vil si at de har økt tilsagnene på noen utlysninger på bekostning av penger som ikke har blitt fordelt på andre utlysninger, men det betyr også at de brukte penger fra ett departement (kapittel), til å finansiere tilskudd som lå under et annet departement (et annet kapittel).
I juni fikk Forskningsrådet tillatelse til å fortsette slik fram til 2024 for å i det hele tatt kunne tildele midler i år og betale ut til allerede innvilgede prosjekter, under forutsetning av at pengene over tid går tilbake dit de skulle. Samtidig sa regjeringen at de «vil komme tilbake til Stortinget med oppdatert status og forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.».
Et annet problem for Forskningsrådet har vært at forskningsinstituttene har blitt så gode til å vinne EU-prosjekter at de har hatt krav på mer penger til å dekke egenandelen enn det Kunnskapsdepartementet har bevilget. Under Arendalsuka lovet statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, Oddmund L. Hoel (Sp) at regjeringen skulle finne en løsning på dette, slik at forskningsinstituttene fortsatt kan søke om forskningsprosjekter fra EU.
Langtidsplanen spenner over ti år, men skal revideres hvert fjerde år, og kommer samtidig som statsbudsjettet.
Den første langtidsplanen kom i 2015, og den andre i 2019. Hovedformålet er å «sikre forutsigbarhet, åpenhet og langsiktighet rundt nasjonale kunnskapsinvesteringer».
– Det har de tryna skikkelig på, sier Egil Kallerud, Nifu-forskeren som i årevis har analysert bevilgningene til forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet.
Kallerud mener det er vanskelig å få oversikt over hvor pengene har gått. Han mener også at opptrappingsplanene som ble innført i 2018, med konkrete bevilgningsmål, har blitt for dominerende.
– Om de forsetter med den samme strukturen, med mål og prioriteringer og ambisiøse opptrappingsplaner, vil det også under neste plan skje at opptrappingsplanene får en altfor dominerende rolle, advarer Kallerud.
Forrige regjering ga Siri B. Hatlen i oppdrag å se på finansiering av universiteter og høyskoler. Da utvalget leverte rapporten sin foreslo de blant annet å fjerne flere av indikatorene som avgjør hvor mye ekstra universiteter og høyskoler får, ut over basisbevilgningen. Hatlen-utvalget foreslår å bare beholde indikatorene for studiepoeng og avlagte doktorgrader, og dermed fjerne indikatorene som er knyttet til antallet studenter på utveksling, hvor mange studenter som fullfører en grad, hvor mye forskerne publiserer og hvor mye inntekter de henter inn gjennom prosjekter.
Med statsbudsjettet kommer svaret på i hvor stor grad regjeringen lytter til Hatlen-utvalget, eller til blant annet Oslomet og Universitetet i Bergen, som gjerne vil beholde publiseringsindikatoren.
Universiteter og høyskoler sør for Midt-Norge merker også at strømmen har blitt mye dyrere i år. Hittil har svaret fra Kunnskapsdepartementet vært at de må finne penger innenfor eksisterende budsjetter til å dekke disse økte utgiftene.
Regjeringen har lovet å erstatte forrige regjerings avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), som med årlige kutt på 0,5 til 0,8 prosent ga et samlet kutt for universiteter og høyskoler på 1,5 milliarder kroner. I stedet kan det komme mer målrettede kutt, for eksempel innebar 2022-budsjettet et kutt knyttet til mindre reisevirksomhet.
Statsbudsjettene de siste årene har alltid kommet med noen ekstra studieplasser til noe regjeringen ønsker å satse på. Universitetet i Bergen ønsker seg for eksempel studieplasser til en desentralisert medisinutdanning under navnet «Vestlandslegen».
I et skriftlig svar til Stortinget 27. september sa Ola Borten Moe at prosjektet er et godt initiativ i tråd med regjeringens mål om desentraliserte studier og økt opptak på medisinstudiet, men uten å love fullfinansiering.
«Vestlandslegen» kan ikkje berre bli finansiert med friske midlar i statsbudsjettet. Universitetet i Bergen har høve til å omprioritere midlar til strategiske satsingar. Vurderingar om auka studieplassar i medisin blir behandla i dei ordinære budsjettprosessane», står det svaret.
