1 av 3 vil gjerne skrive mer på norsk. Dette hindrer dem.
LUKK
Annonse
Annonse

Norsk fagspråk:

1 av 3 vil gjerne skrive mer på norsk. Dette hindrer dem.

Av Julia Loge

Publisert 17. januar 2023

– Sektoren må ta mer systematiske grep. Over tid er det etablert mange drivere for engelsk, nå må sektoren skape drivere for norsk og finne den indre motivasjonen, sier språkdirektør Åse Wetås.

Fakta
Om undersøkelsen
Språksamlingene ved Universitetet i Bergen og Språkrådet står bak
1329 besvarelser i perioden 21.9-26.10.2022
Sendt ut til 20 offentlige universiteter og høyskoler unntatt Samisk høgskole.
Gjennomført av Rambøll
Språksamlingene ved Universitetet i Bergen og Språkrådet har kartlagt arbeidet som gjøres med norsk fagspråk og terminologi ved universiteter og høyskoler. De har spurt ansatte hvor mye engelsk og norsk de bruker i vitenskapelige artikler, andre faglige tekster og i undervisning.

– Et av de mest alvorlige domenetapene vi ser for norsk språk, er innenfor sektoren vår, kommenterte Oddmund Løkensgard Hoel, som er statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren, da tallene ble lagt fram på et digitalt frokostmøte 17. januar.

90 prosent av de spurte har skrevet minst én vitenskapelig artikkel på engelsk de siste to årene, og 35 prosent har skrevet på norsk. Omtrent halvparten, 49 prosent mener de skriver nok norsk, men 35 prosent kunne tenke seg å skrive mer norsk.

Lite karrierefremmende å skrive på norsk

Det er først og fremst karrierehensyn som hindrer fagansatte å skrive mer norsk. 17 prosent mener at det fremmer karrieren å skrive fagtekster på norsk, mens 71 prosent mener det fremmer karrieren å skrive på engelsk.

– Det er tall som er langt unna det vi håper skal være situasjonen, og det vi reint politisk mener er og bør være karrierefremmende. Det det også forteller oss er at det fremmer ikke karrieren å drive formidling, siden formidling i hovedsak er på norsk. Det er en veldig stor tankevekker, kommenterte Løkensgard Hoel.

Det er stor variasjon, fra 31 og 30 prosent ved Høgskulen på Vestlandet og Høgskulen i Volda som mener det er karrierefremmende å skrive på norsk, til 13 prosent ved Høgskolen i Innlandet og 8 prosent ved NHH.

Mener formidling og undervsining på norsk er bra for karrieren

– Det er ikke en trussel at fagtekster publiseres på engelsk, men det er en trussel hvis man ikke underviser på norsk og utvikler norsk fagspråk. Vi skal ikke drive selvpisking, men i universitetspedagogikken bør vi ha et blikk på norsk fagterminologi framover, kommenterte UiBs rektor Margareth Hagen.

– Jeg mener bestemt at det er karrierendefremmende å beherske norsk godt nok til å kunne undervise på norsk. Da kan du også oversette fagtermer til norsk.

Hagen trakk også fram at det er karrierefremmende å formidle på norsk, fordi man når ut til både samfunnet og forskere som jobber utenfor ens eget fagfelt slik at man kan bygge større nettverk og jobbe mer tverrfaglig.

– Jeg ser fram til en nasjonal dugnad til å utvikle og ikke minst forvalte norsk fagspråk framover, så jeg synes det arbeidet som nå settes i gang er kjempespennende, kommenterte Hagen.

Selv om få skriver vitenskapelige artikler på norsk, dominerer norsk dominerer i en del andre faglige arbeid, som utredninger og lærebøker. Men det er mange færre som har skrevet slike tekster.

Åse Wetås, direktør i Språkrådet kommenterte at det viser at det er lite tid i arbeidshverdagen til å skrive de tekstene der det er viktig å bruke norsk. Hun mener sektoren må begynne å se på arbeidet med norsk fagspråk som en kjerneoppgave.

– Med denne undersøkelsen ser vi at det er langt å gå, og det er et alvorlig faresignal når så mange sier at de mangler fagterminologi til å skrive på norsk.

Dette er årsakene til at mange ikke skriver vitenskapelige artikler på norsk:

  • Det er få relevante publiseringskanaler – 58 %
  • Kunnskapen når ikke bredt nok internasjonalt – 50 %
  • Lite karrierefremmende – 42 %
  • Ikke tid – 19 %
  • Mangler norske fagord og faguttrykk – 12 %
  • Kan ikke godt nok norsk – 10 %

16 prosent svarte at det ikke er vesentlige hindre fra å skrive vitenskapelige artikler på norsk.

Innen naturvitenskap og teknologi er det 25 prosent som mener det er uaktuelt for dem å skrive norsk.

Det er ikke entydig hva lederne deres mener. 13 prosent mener lederne uttrykker at de ikke bør skrive på norsk, men omtrent like mange, 15 prosent, mener lederne oppmuntrer til å skrive fagtekster på norsk.

Regjeringen varsler handlingsplan

– Her står det så dårlig til. Vi må lage en handlingsplan for norsk fagspråk, sa Hoel.

De har allerede tatt kontakt med en rekke aktører og skal jobbe med handlingsplanen utover vinteren i samarbeid med Kulturdepartementet. Ifølge Hoel skal handlingsplanen samordne og synliggjøre virkemidlene som allerede finnes, men han nevnte også hvordan det er viktig for arbeidsinnvandrere i andre sektorer lærer norsk for å delta i det sosiale livet på arbeidsplassen og utenfor.

– Akkurat i sektoren vår blir det oppfattet som lite viktig, det er et paradoks det går an å ta mer tak i, sa Hoel.

– Jeg ser fram til en nasjonal dugnad til å utvikle og ikke minst forvalte norsk fagspråk framover, så jeg synes det arbeidet som nå settes i gang er kjempespennende, kommenterte Hagen.

  • Les også: