Foreslår store endringer for stillingene i ved universiteter og høyskoler. Ett forslag får sterk kritikk.

Foreslår store endringer for stillingene i ved universiteter og høyskoler. Ett forslag får sterk kritikk.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 5. mai 2021

Et utvalg foreslår å fjerne dosent- og forskerløpene i akademia. Forskerforbundet og fire rektorer protesterer.

Et utvalg ledet av rektor Anne Husebekk ved UiT – Norges arktiske universitet, der blant annet også Forskerforbundet har deltatt, foreslår store endringer i stillingsstrukturen ved universiteter og høyskoler.

Særlig ett av forslagene er kontroversielt, og det fikk Forskerforbundet til å ta dissens og rykke ut med en protest i Khrono sammen med fire universitetsrektorer.

Annonse

Dette foreslår utvalget:

I dag er det tre karriereløp for vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler.

  • Professorløpet er den vanligste karriereveien, og har som navnet tilsier professor som øverste stilling.
  • Dosentløpet er den minst brukte karriereveien. Den legger mer vekt på undervisning, og der er dosent toppstillingen. Det var i fjor under 200 dosenter ved norske universiteter og høyskoler.
  • Det siste er forskerløpet, der toppstilling er forsker 1, som krever professorkompetanse.

Flertallet i utvalget foreslår nå å erstatte de tre karriereløpene med et bredere løp som leder til professorstilling. Forslaget innebærer at stillingene dosent og forsker 1 vil forsvinne.

Målet er en karrierestruktur som er enklere, mer fleksibel og mer forutsigbar, heter det i rapporten. Ifølge forslaget skal ansatte i toppstilling i perioder kunne konsentrere seg om forskning og i andre perioder undervise mer.

I rapporten skriver utvalget at de ønsker en struktur som «legger til rette for at den enkelt ansatte kan videreutvikle seg gjennom en spesialisering innen forskning, undervisning, innovasjon, profesjonsutvikling, samfunnskontakt eller ledelse.»

Og videre at «vurderingskriteriene bør bygge opp under en slik variasjon ved ansettelse, karriereoppfølging, opprykk og annen anerkjennelse.»

Fakta
Stillingsstrukturutvalget

Utvalg/ arbeidsgruppe ledet av Anne Husebekk (rektor ved UiT og leder av Universitetes- og høyskolerådet) og med representanter fra Forskerforbundet, Akademiet for yngre forskere og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Er nedsatt av interesseorganisasjonen Universitets- og høskolerådet etter at det ble klart at forslagene til ny stillingsstruktur fra det såkalte Underdalutvalget ikke fikk oppslutning.

Rapporten er nå sendt på høring til universiteter og høgskoler. Deretter skal rapporten og høringssvarene spilles inn til Kunnskapsdepartementet, som jobber med en gjennomgang av karrierestrategien i akademia.

Protesterer: – Fører rett inn i en tåkeheim

Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet satt i utvalget, men stiller seg ikke bak forslaget om å slå sammen de tre toppstillingene. Onsdag har hun en kronikk i Khrono sammen med Margareth Hagen, Svein Stølen, Sunniva Whittaker og Petter Aasen, som er rektorer ved UiB, UiO, UiA og USN.

I kronikken skriver de at de «ikke kan leve med» dette forslaget.

«Den nye toppstillingen utvalget forestiller seg fører rett inn i en tåkeheim der dagens tre stillingskategorier mister kontur og konsistens. Forslaget fjerner noen av de viktigste mulighetene UH-institusjoner har for å drive en rekrutterings- og personalpolitikk tilpasset sine oppgaver og profil,» heter det i kronikken.

De mener karriereveiene blir mer utydelige og «fleksibilitet blir uklarhet».

Rektorene og fagforeningslederen protesterer mot at det skal variere over tid om ansattes hovedoppgaver er forskning eller undervisning. De mener dette vil bryte med kvalifikasjonsprinsippet.

«Den skaper snarere nye uoversiktlige karriereveier i sektoren og gir dessuten langt mindre forutsigbarhet. Forslaget er ikke minst dårlig tilpasset de ulike institusjonenes behov», skriver de fire rektorene og lederen av Forskerforbundet.

De mener også at forlaget ikke tar nok hensyn til at norske institusjoner opererer globalt.

«Når Husebekkutvalget redistribuerer ulike stillingsbetegnelser og innhold, svekkes stammen i hva et universitet er og også hva en professor er. Det skaper også ny usikkerhet om den utdanningsfaglige kompetansen som akkurat har fått en kjærkommen og tydeligere plass i dagens system.»

Her er de andre forslagene:

Utvalget kommer med fire forslag til endringer. Blant annet vil de også gjøre større endringer i rekrutteringsstillingene.

Her er de fire forslagene:

1. Ph.d. som utgangspunkt for karriereutvikling i faglige stillinger i akademia:

Utvalget skriver at de mener at ph.d. eller tilsvarende skal være hovedregel som krav for ansettelse i faglig stilling ved universiteter og høyskoler i Norge. De mener det bør vurderes å legge inn mulighet for en utdanningsfaglig modul i ph.d.-løpet.

2. Postdoktor som karrierestige mot førstestilling:

Utvalget skriver at de ønsker å styrke postdoktorstillingene som reell rekrutteringsvei til faste stillinger. Utvalget foreslår at hovedmodellen er fireårige postdoktorstillinger med 25 prosent utdanningsvitenskapelig kompetanseutvikling. I tillegg foreslår utvalget en økt bruk av seks-års postdoktorinnstegsstillinger. Ved ansettelser for å utføre rene forskningsoppgaver, ofte i eksternt finansierte prosjekter, ønsker utvalget at institusjonene i større grad skal benytte fast ansatte forskere, ikke postdoktorer. For å styrke karriereveiene for forskere foreslår utvalget derfor en egen universitetsforskerstilling.

3. Innføring av en egen fagstøttestige utredes:

Det må avklares hvilke ansatte en slik stige kan være aktuell for. Videre om det er hensiktsmessig å etablere en egen stige for disse eller om de kan finne sin plass i en revidert stillingsstruktur, skriver utvalget.

4. Flere veier til felles toppstilling:

De tre nåværende karriereløpene erstattes med ett bredere løp. Dette bygges opp gjennom en førstestilling som kan ha større kompetansemessig bredde, med en toppstilling som vil romme dagens dosent, professor og forsker. Utvalget foreslår å beholde stillingstittelen professor og at kompetansene som ligger i dagens dosentløp og forskerløp integreres i en slik felles struktur. De foreslår at den nye ordningen med ett felles løp gjøres gjeldende for nyansatte og innføres trinnvis for de som er i vitenskapelige stillinger i dag. Det etableres gode overgangsordninger for de som allerede er i løp som berøres.

Les også: