Det vil komme en bølge med akademiske flyktninger, sier tyrkisk forsker. UiO har allerede fått henvendelser fra tyrkiske akademikere om å få arbeidsopphold.
738948.jpg
– Jeg håper vi kan få til en nasjonal mobilisering, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

– Jeg kjenner mange som flytter fordi de ikke kan forske i dette landet lenger. Hele akademia blir omstrukturert og ingen akademikere tør å si hva de tenker om det. De er redde for at de vil forsvinne eller bli tiltalt. Alt anses som forræderi. Hele landet går ned i avløpet, og akademikerne går samme veien.

Dr. Caghan Kizil ved Det tekniske universitetet i Dresden er tyrkisk, men har bodd i Tyskland siden studiedagene. Han har kontakt med mange kolleger i Tyrkia som er bekymret for sine karrierer og liv i tiden fremover. Kizil har engasjert seg i utviklingen i landet i lengre tid, og beskriver seg selv som aktivist.

– Ingen tankefrihet

Kizil tegner et bilde av et Tyrkia som over tid har blitt langt mer ufritt siden han flyttet til Tyskland for 14 år siden. Nå er han bekymret for at han ikke kan dra tilbake, på grunn av eskalerende forfølgelse av akademikere og politiske meningsmotstandere etter kuppforsøket 15. juli. 60000 offentlig ansatte har enten blitt arrestert eller oppsagt eller er under etterforskning, ifølge NRK. Flere tusen universitetsansatte er blant dem.

– Nå er det innført unntakstilstand. Menneskerettighetene er satt til side. Dekanene er tvunget til å fratre sine stillinger. I dag morges hørte jeg at passene til tusenvis av mennesker blir konfiskert, inkludert journalisters og akademikeres. For to uker siden ble det nedlagt forbud mot å dra til utlandet for alle offentlig ansatte, sier Kizil.

– Det er ingen ytringsfrihet, det er ingen tankefrihet. En sentral komité bestemmer hva universitetene kan gjøre, de har ingen autonomi. Landet blir stadig mer konservativt og trangsynt. Du kan ikke drive med ekte forskning i et sånt land.

Det kommer til å komme en stor bølge akademiske flyktninger.

Redde og motløse

Innstrammingene i ytringsfriheten og den akademiske friheten i Tyrkia startet lenge før kuppforsøket i juli, der en fraksjon i militæret forsøkte å ta makten. Fraksjonen antas å støtte Gülen-bevegelsen, som tidligere samarbeidet med president Erdogans parti AKP. I etterkant av kuppforsøket har det versert konspiratoriske spekulasjoner om kuppet var arrangert, fordi det ble ansett som svært beleilig for myndighetene. Caghan Kizil tror imidlertid at kuppforsøket var reelt, men han tror også at regjeringen kan ha vært klar over at det ville finne sted, og at de lot det spilles ut. Det ble en gave fra oven, mener Kizil, for en regjering som ønsket å rydde opp blant meningsmotstandere i statsapparatet.

– Regjeringen trengte en legitim grunn til å ta tak i ting den ikke kunne ta tak i for en måned siden, sier Kizil.

Han understreker at han er sterk mostander av det militære kuppforsøket, men også motstander av hvordan den tyrkiske regjeringen har strammet grepet om ytringsfriheten og den akademiske friheten.

Han ber nå det internasjonale forskningsmiljøet, menneskerettighetsorganisasjoner og nasjonale myndigheter om å bistå tyrkiske akademikere på flukt og legge press på tyrkiske myndigheter.

– Jeg har nær kontakt med mange kolleger i Tyrkia. De er veldig redde og motløse. De tror at akademia er over. Irreversible ting blir gjort med universitetene, og mange sitter nå bare og venter på at det skal bli deres tur til å bli tiltalt. Og jeg vet at de ikke har noe med kuppforsøket å gjøre. De er, som meg, motstandere av militær inngripen, sier Kizil som oppfordrer universiteter og nasjoner om å stille midler til rådighet.

– Nå trenger vi finansiering for å hjelpe disse akademikerne i Tyrkia inntil situasjonen kommer tilbake til det normale. Det eneste håpet disse menneskene har er at deres situasjon blir gjort kjent, at internasjonale medier rapporterer synspunktene til de som blir undertrykket.

Vil hjelpe akademikere på flukt

I Norge har ni norske universitets- og høyskolerektorer skrevet et åpent brev til statsminister Erna Solberg hvor de oppfordrer henne til å ta kontakt med tyrkiske myndigheter og fordømme angrepet på den akademiske friheten. Rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen sier til Forskerforum at tilbakemeldingene han har fått fra tyrkiske kolleger er at slikt press hjelper. Han ønsker også å tilby hjelp til tyrkiske akademikere.

– Vi har allerede fått henvendelser fra tyrkiske akademikere om å komme hit. Senest i dag har vi fått henvendelse fra en tyrkisk akademiker som vil forske og undervise her fordi han ikke kan reise tilbake til hjemlandet. Vi vet at det vil komme flere slike henvendelser i tiden fremover, og vi vil gjøre det vi kan for å imøtekomme så mange av disse henvendelsene som mulig, sier Ottersen, som kommer rett fra et møte med rektoren for ett av de 15 universitetene som har blitt stengt.

– Han forteller at det fremdeles og sannsynligvis i lang tid fremover vil være reiseforbud for akademikere. Han forteller at frykten sprer seg blant akademikere. Hvis man ytrer seg på feil måte, hvis man er kritisk overfor myndighetene, må man være forberedt på represalier. Det er en fryktkultur i Tyrkia nå som er dypt beklagelig, sier Ottersen.

Nasjonal dugnad

– Men tilbakemeldingene vi får fra våre tyrkiske kolleger, er at det hjelper at vi påpeker brudd på menneskerettighetene. De tyrkiske myndighetene ser at det reageres på brudd på avtaler og konvensjoner Tyrkia selv har underskrevet på. Det er også en viktig støtte for våre tyrkiske kolleger, sier Ottersen som nå vil ta initiativ til å utvide ordninger for å ta imot akademikere på flukt ved norske institusjoner.

– Vi snakker nå om å utvide de spesielle ordningene vi har gjennom nettverkene Scholars at Risk og Students at Risk, som hjelper akademikere som utsettes for slike situasjoner. UiO vil ta opp med norske myndigheter om vi kan utvide disse programmene og ta opp flere forfulgte akademikere.

– Kan UiO bidra uavhengig norske myndigheters villighet til å finansiere slike ordninger?

– Absolutt. Det vi primært ønsker er å utvide de ordningene vi allerede har, men om dette er vanskelig å få til på kort sikt, vil vi se på andre løsninger, sier Ottersen som håper på en nasjonal mobilisering.

– Her må vi tenke nasjonalt. Det er grenser for hvor mye én institusjon kan stille opp med alene, så jeg håper vi kan få til en nasjonal mobilisering. Det er helt avgjørende at vi som institusjoner stiller opp solidarisk overfor akademikere som forfølges og utsettes for brudd på den akademiske friheten og ytringsfriheten.

– Kan ikke dra tilbake

I Dresden forteller også Caghan Kizil om et økende antall henvendelser fra desperate tyrkiske akademikere som ber om hjelp til å finne arbeid og studieplass i Tyskland.

– Jeg mottar e-poster hver dag fra kollegaer og studenter som spør om stillinger. Vi prøver nå å skaffe finansiering for å få akademikere hit. Det kommer til å komme en stor bølge akademiske flyktninger, sier Kizil.

Han vet om flere som tilfeldigvis var på ferie eller arbeidsopphold utenfor Tyrkia da kuppforsøket skjedde, og som nå ikke tør å dra tilbake. – Det er veldig risikabelt, sier han og legger til:

– Jeg vil heller ikke dra tilbake. Jeg er ikke i linje med regjeringens agenda. Jeg kan ikke dra tilbake.