− Kina vil ikke være avhengig av noe som helst fra USA

Av Asle Olav Rønning

Publisert 19. mars 2026 kl. 12:50

I forrige uke vedtok Kinas nasjonale folkekongress formelt landets femtende femårsplan for perioden 2026 til 2030, med forskning og utvikling (FoU) i en nøkkelrolle. Ifølge offisielle tall var Kinas utgifter til FoU i 2025 på svimlende 5700 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn et kvart Oljefond – i året.

Den nye femårsplanen setter årlig vekst på minst 7 prosent i FoU-utgifter som et mål. Det er opprettholdelse av samme mål som i forrige femårsplan, og samtidig skal veksten i FoU spres bredere utover mange fagområder.

Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved NUPI har lenge fulgt utviklingen i Kina. Han ser i den nye femårsplanen et stadig mer selvbevisst Kina som ligger i forskningsfronten på mange områder.

− Hva er en femårsplan og hvordan skiller økonomisk planlegging i Kina seg fra det vi gjør i vestlige land?

− Femårsplanen er en utmeisling av de store overordnede målene. Den store forskjellen fra demokratiske systemer er at Kina i mye mindre grad blir preget av politiske skiftninger. Når det er sagt, så er også femårsplanene lagt opp slik at implementeringen blir til mens man går. Så man justerer hele tida etter forholdene, både nasjonalt og internasjonalt.

− I den nye femårsplanen er det et mål om minst 7 prosent årlig vekst i ressursbruk på forskning og utvikling (FoU). Hva sier det om Kinas vektlegging av FoU?

− Det viser en fortsatt prioritering av et område Kina har prioritert i mange år. Det er verdt å merke seg at når Kinas økonomi blir stadig større, så blir det å opprettholde en vekst på 7 prosent en stadig større investering. Det er en fortsettelse av en ambisjon om å ikke bare være den største på kunnskap, men også bli en ledende kunnskapsnasjon på stadig flere områder.

− Hva er forskjellen på å være størst og være ledende?

− Å være størst innen kunnskapsproduksjon handler om bidrag i form av artikler, antall doktorgrader eller patenter. Det er selvfølgelig stor variasjon når det gjelder på hvilke områder Kina også står for høy kvalitet. Men på stadig flere områder er Kina allerede ledende, eller blant de ledende. Det gir seg utslag i siteringer og publiseringer i de beste tidsskriftene.

− I tankegangen er det også en veldig sterk kobling mellom FoU og økonomisk vekst?

− Ja. Det er ikke noe nytt, men hele den nye femårsplanen inneholder en tydelig industripolitikk. På stort sett alle områder hvor Kinas økonomi skal fortsette å vokse, også innen tjenester, vil bidragene fra vitenskap og teknologisk utvikling være helt essensielle. Det er en større vektlegging av ordninger for kommersialisering av forskningsresultater og samarbeid mellom forskning og næringsliv. Det er også et mål å øke andelen næringslivsfinansiert forskning, slik at man får et system som er mindre dominert av de store statlige ordningene.

− Hvor mye skiller denne femårsplanen seg fra den forrige?

− Slik jeg ser det er den nye femårsplanen på mange vis en direkte fortsettelse i sporene som ble lagt i den forrige. Da var det å bygge opp digitaliseringsmiljøer veldig framtredende. Det er der fortsatt. Men nå er det bredere satsing på blant annet kunstig intelligens, kvanteteknologi og bioteknologi. Dette er områder som fra Kinas ståsted blir ansett som å være kritisk viktige og potensielt banebrytende. Og det gjenspeiler jo på mange vis de orienteringene som EU og til dels USA og vi selv gjør. Dette er områder Kina har satset på i mange år, men som nå er satt enda mer i system.

− Det er likhetstrekk med EUs ønske om å få til en kobling mellom FoU og styrking av egen konkurranseevne, men for EU er det vanskelig å få til?

− Det er ekstremt mye vanskeligere, og så er EU ganske langt bak på mange av disse områdene. Kina er virkelig i førersetet på mye. Her kan vi si at om det er noen fordeler med å være et autoritært land som kan planstyre en del ting, så er dette et område hvor man kan tilrettelegge for aktiv satsing. Kinas vitenskapelige og teknologiske suksess vil samtidig være helt avhengig av individuelle og ofte private aktører som konkurrerer seg imellom. Men alle de koordineringsutfordringene EU har, har selvfølgelig ikke Kina.

− Mange er opptatt av et tenkt kappløp innen KI mellom USA og Kina. I hvilken grad oppfattes dette som et kappløp sett fra kinesisk hold?

− Kina har innsett at de ikke kan lene seg på amerikansk teknologisk kapasitet eller regne med å ha tilgang på noe USA regner som kritisk viktig eller strategisk. På alle teknologiske områder der Kina har følt at de har hengt etter har det vært en massiv satsing. Det gjelder på mikrochiper, som også er en aktiv del av femårsplanen. Dette er nært knyttet til kunstig intelligens, der Kina har satset gjennom mange år. Hvis du tenker at Kina skal være 100 prosent selvforsynt på alt som er viktig, så kan man jo se det som en del av et kappløp. Men det er ikke nødvendigvis for å være større eller bedre enn USA. Det er rett og slett for å sikre at de kan stå på egne bein. Kina ønsker aldri mer å måtte være avhengig av noe som helst som kommer fra USA, eller produksjonskjeder hvor USA har anledning til å kontrollere det andre land gjør.

− Når vi snakker om KI, og du var inne på Kinas autoritære styresett, er det noen spesielle typer teknologi som landets ledelse er spesielt interessert i å utvikle, som kan brukes til overvåkning og kontroll?

− Når det gjelder mange av disse overvåkingssystemene, så har Kina systemer som sikkert allerede er blant de mest avanserte. Mye av det som har med sensorer, ansiktsgjenkjennelse, filtrering av store mengder informasjon og automatiserte kontrollsystemer å gjøre er der allerede. Så jeg vil ikke si at den kinesiske satsingen på disse områdene liksom er drevet av muligheten for mer avansert overvåkning.

− Hva slags muligheter ser du for norske forskningsmiljøer til å samarbeide med Kina?

− Etter hvert som Kina får stadig flere og sterkere forskningsmiljøer på stort sett alle områder, ligger det store muligheter der. Også i samarbeid om bruk av teknologi eller mer effektive løsninger knyttet til klima, miljø, matsikkerhet, medisiner eller helseteknologi. På alle disse områdene er det muligheter for gjensidig læring og konstruktivt samarbeid. Men det er også utfordringer knyttet til at man fra norsk side kan være med på å styrke Kinas evne på områder som er knyttet til overvåking eller militære forhold eller andre utviklingstrekk som gjenspeiler et veldig autoritært land. Det er ingen enkel løsning på dette tror jeg, så her må alle være sitt ansvar bevisst, selv om man nå jobber i Norge med å definere og spesifisere risiko og identifisere teknologiområder som er sårbare.

− Hvordan tror du Kina vil forme internasjonal forskning i den femårsperioden de nå går inn i? Hvordan vil de ambisjonene femårsplanen gir uttrykk for prege verden?

− Kina vil etablere flere og sterkere forskningsmiljøer som er blant de mest fremragende i verden. Vi vil se at mer av den mest avanserte forskningen først gjøres tilgjengelig og publiseres i Kina. Og så vil vi se at Kina bygger stor forskningsinfrastruktur som er veldig kostbar. Teleskoper som ser opp i himmelen, instrumenter som kan gå ned på de største havdyp, de mest avanserte laboratorier og de sterkeste datamaskiner. Dette kan gjøre Kina til en veldig attraktiv partner for norske eller europeiske forskningsmiljøer som ikke har tilgang på den typen ekstremt kostbar infrastruktur.

− Du har lest denne planen og tidligere planer. Er det noe som slår deg med tonen i den nye femårsplanen?

− Det er interessant å lese, mellom linjene, om selvtillit og kinesisk selvhevdelse. Nå skal Kina enten være ledende eller være blant de ledende på alle områder som anses som kritisk viktige eller banebrytende. Det er en fortelling om et land som allerede har kommet langt og nå skal videre.