Publisert 19. mai 2025 kl. 16:58
UNIS er det norske universitetssenteret på Svalbard. Studenter med interesse for Arktis kommer fra hele verden for å ta deler av bachelor- eller masterutdanningen sin ved senteret. Politikere fra Høyre og Frp frykter at Kina kan bruke senteret til å styrke sin innflytelse.
− Vi er opptatt av at det bør være flere studenter på Svalbard, men vi må være veldig tydelig på hvem som har adgang og ikke, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kari-Anne Jønnes, til Forskerforum.
Sammen med Frp viser Høyre til trusselvurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og mener det er «bekymringsfullt» at det ikke finnes noen uttrykte restriksjoner «som utelukker kinesiske statsborgere fra å studere ved UNIS».
Uroen kommer fram i en mindretallsmerknad fra Høyre og Frp i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Komiteen leverte i forrige uke sin innstilling om regjeringens stortingsmelding om forskning.
Jønnes sier at hun ikke er kjent med hvor mange kinesiske studenter det er ved UNIS. I innstillingen fra komiteen viser flere av partiene til at tre av fire av de mer enn 600 studentene ved UNIS i 2023 var utlendinger. Høyre og Frp mener at det mangler kontroll og etterlyser tiltak fra regjeringen.
− Vi vet at kineserne har vært tydelige på at de ønsker økt tilstedeværelse på Svalbard, advarer Jønnes.
Høyre-representanten legger til at hun på generelt grunnlag har tillit til at universiteter og høgskoler gjøre grundige sikkerhetsmessige vurderinger, men peker også på at sektoren er sårbar.
I praksis er trusselen fra kinesiske studenter på Svalbard etter alt å dømme svært begrenset. Det viser opplysninger Forskerforum har hentet inn.
UNIS opplyser at det i dag ikke er noen kinesiske studenter ved senteret. I fjor var det 2 – av totalt 554 studenter. Tallene for kinesiske studenter i 2023 og 2022 var på samme lave nivå, 3 i 2023 og 5 i 2022.
Fred Skancke Hansen, direktør for HMS og kvalitet ved UNIS, sier at slik har det vært siden koronapandemien. Han mener at de få kinesiske studentene ikke utgjør noe sikkerhetsmessig problem.
− Vi er underlagt sikkerhetsloven og gjør våre egne vurderinger, sier han.
Hansen sier at det er praktiske årsaker til at UNIS de siste åra i svært liten grad har tatt opp kinesiske studenter.
UNIS er et sted man drar til for å drive feltarbeid. Dette feltarbeidet er ofte avhengig av å bruke fartøy fra Kystvakta eller Sysselmesteren. I begge tilfeller er det restriksjoner på hvem som kan om bord på disse fartøyene, og kinesiske statsborgere får ifølge Hansen av sikkerhetsmessige hensyn ikke være med.
− Vi ønsker ikke at studentene skal måtte stå igjen på kaia. Den situasjonen vil vi ikke sette studenter i, sier han.
Fartøyene brukes både som base for marin forskning og for transport fra Longyearbyen og ut til landbasert feltarbeid andre steder i øygruppa.
Hansen sier at det også er sikkerhetsmessige begrensninger på annen infrastruktur som brukes i undervisningen, og at trenden er at regelverket som omgir UNIS blir stadig strengere.
Det tilsier at det ikke blir flere studenter fra Kina og andre land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med i åra som kommer. Hansen ønsker ikke å kommentere bekymringen fra H og Frp ut over det.
UiT Norges arktiske universitet er den norske institusjonen som sender flest studenter til UNIS. Merknaden fra H og Frp til stortingsmeldingen er imidlertid lite relevant. UiT-rektor Dag Rune Olsen opplyser at UiT i dag ikke har noen kinesiske studenter på Svalbard.
− Det at vi ikke har kinesiske studenter der tyder på at dette ikke er et så stort problem. Merknaden framstår kanskje som litt underlig, sier Olsen.
Han peker på at det i stortingskomiteen kan ha skjedd en sammenblanding mellom UNIS og den kinesiske forskningsaktiviteten i Ny Ålesund, der Kina har et forskningssenter.
I PSTs trusselrapport for 2024 er det kinesisk forskningsaktivitet som omtales, mens studenter ved UNIS ikke er nevnt. Det det er denne trusselrapporten Høyre og Frp viser til i sin merknad.
Når det gjelder kinesisk virksomhet i Arktis generelt, mener Olsen at verden trenger mer forskning, uansett nasjon. Ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og innovasjon (NIFU) fra 2024 er Kina nå en større arktisk forskningsnasjon enn Norge målt etter antall publiseringer.
− Det faller på sin egen urimelighet å si at institusjoner i Kina eller andre land som ikke ligger i Arktis ikke skal forske i Arktis, sier Olsen.
Han viser til at Norge har forskningsaktivitet i en rekke land, også utenfor våre egne nærområder:
− Jeg ville ikke synes det var OK om myndighetene i et afrikansk land sa at vi ikke skal forske i Afrika, sier Olsen.
Han mener at jo flere som vil forske i Arktis, jo bedre. Olsen er ikke blind for at også andre faktorer enn rene forskningsformål kan motivere forskning, blant annet ønsket om å vise tilstedeværelse. Samtidig peker han på at dette ikke bare gjelder for Kina, men for de fleste land.
