11 milliarder på konto

Av Andreas Høy Knudsen

Publisert 6. november 2014

Universitetene og høgskolene har rekordhøye beløp på bok. Men noen er flinkere enn andre til å bruke opp pengene.

11-milliarder-p--konto


– Vi må sette av penger til dårligere tider, sier økonomidirektør ved Universitetet i Agder, Kjetil Hellang.

Fakta
  • Avsetning innebærer å sette av midler til dekning av en sikker fremtidig utgift som ennå ikke er nøyaktig bestemt i beløp. Uttrykket avsetning brukes også om overføring av overskuddsmidler til varig økning av egenkapitalen.
  • Kassekreditt gir kunden rett til å låne inntil et fastsatt beløp etter behov. Kassekreditt innvilges for bestemt tid.

Kilde: Store norske leksikon

Ved utgangen av august i år var den såkalte saldobalansen til universitetene og høyskolene nesten 11 milliarder kroner, viser en gjennomgang Forskerforum har gjort av institusjonenes regnskaper. Beløpet er dels avsetninger til kostnader som forfaller neste år, dels penger til aktiviteter som skal utføres neste år, samt penger til aktiviteter som er utsatt eller ikke spesifisert.

Avsetningene i UH-sektoren har tidligere vært politisk brennbart stoff, sist under «hvileskjær»-budsjettet i 2007/2008. Finansminister Kristin Halvorsen forsvarte den gangen kuttet med at sektoren kunne overføre 7 milliarder kroner og derfor hadde gode tider.

– Ved utgangen av 2013 registrerte vi 1,4 milliarder kroner i avsetninger til ikke-spesifiserte formål, sier avdelingsdirektør Joar Nybo i Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Han karakteriserer økningen de siste årene som «litt uheldig», men sier at avsetningene blir forstått som en viktig del av det langsiktige handlingsrommet til institusjonene.

– Av 30 milliarder i bevilgninger synes vi ikke dette er et vanskelig høyt avsetningsnivå, sier Nybo, som årlig tar spørsmålet opp med institusjonene som har spesielt høye eller lave avsetninger.


Best til å forklare

Fjorårets regnskap viser at avsetningene ved universitetene varierte mellom 5,7 prosent ved Universitetet i Bergen (UiB) og 20 prosent ved Universitetet i Agder (UiA). Snittet er 12 prosent.

– Vi har fått tilbakemelding fra departementet om at vi er blant de dårligste i klassen når det gjelder å holde nede avsetningene, mens vi er blant de beste til å dokumentere hva vi skal bruke pengene på, sier Kjetil Hellang, økonomidirektør ved UiA. Ifølge tertialregnskapet per 31. august har UiA satt av 30 millioner til lønnsoppgjøret, 25 millioner til kompetanseutvikling for fagansatte samt 32 millioner i reserve av de resultatbaserte midlene fra studentopptaket.

– Så lenge vi ikke har lov til å ha kassekreditt, må vi sette av penger til dårligere tider med lavere studentopptak, sier Hellang.


Bygger buffer

Førsteamanuensis Levi Gårseth-Nesbakk ved Universitetet i Nordland har forsket på regnskap og budsjettering i offentlig sektor.

– Veksten i avsetninger kan tyde på at det er høy aktivitet og mange prosjekter, og at ledelsen har god styring. På generell basis kan man stille spørsmål om aktivitetene kunne økes ved å benytte større deler av kapitalen. Da vil man imidlertid kunne ende opp med å flytte penger fra de som har generert inntektene, noe som er styringsmessig uheldig.

Gårseth-Nesbakk viser dessuten til at finansieringsmodellen har hatt et toårig etterslep. Dette har skapt behov for å sette av driftsmidler for å finansiere framtidige fall i inntekter grunnet lavere studie- eller forskningsproduksjon i et år, samt generell usikkerhet om svikt i inntektene. I tillegg er nettobudsjetterte virksomheter selv ansvarlige for å dekke inn underskudd.

– Det ligger i sakens natur at de må sette av midler når muligheten byr seg, for å ha en nødvendig buffer, sier Gårseth-Nesbakk.


Forskutterer 100 millioner

Universitetet i Bergen har tatt kraftig grep for å få ned avsetningene, og har de siste årene redusert avsetningene til 5,7 prosent. Det er under halvparten av snittet for sektoren.

– Styret har gitt oss fullmakt til å forskuttere 100 millioner kroner av avsatte midler til byggprosjekter, sier fungerende økonomidirektør Kirsti Robertsen Aarøen. Denne «handlingsrom-modellen» gir UiB mulighet til å flytte ubrukte midler mellom ulike formål.

– Vi har jobbet målrettet med å redusere egne overføringer, og forskuttering knyttet til bygg er ett av virkemidlene.

Aarøen understreker at nivået på overføringene påvirkes av øremerkinger til bygg fra KD og derfor kan variere over tid. Ved utgangen av august hadde UiB totalt 110 millioner kroner ubrukt fra Kunnskapsdepartementet, mens Universitetet i Tromsø hadde 357 millioner, NTNU 365 millioner og UiO 487 millioner netto ubrukte kroner fra departementet.