Onsdag legger Forskningsrådet fram Indikatorrapporten, som gir en oversikt over forskning i Norge og internasjonalt.
Ifølge rapporten bidro norske forskere til 22.823 artikler i fjor, som er 0,5 prosent av verdens samlede vitenskapelige publisering. (Se nederst i saken for å finne siteringsindeks for de institusjonene som publiserer mest.)
Saudi-Arabia har investert mye i universiteter og forskning de siste årene, og det viser igjen i publiseringstallene, økningen er på 89 prosent fra 2016 til 2020.
Dermed ser den norske veksten på 12 prosent beskjeden ut, men ifølge rapporten har Norge en sterkere vekst enn landene de bruker til sammenligning, som Østerrike (5 prosent opp) og Finland (0 prosent opp). Nesten alle de europeiske landene har lavere vekstrate enn Norge, unntakene er Spania og Italia med en marginalt høyere økning.
I rapporten beregnes det også hvor mye artiklene blir sitert av andre forskere, som gir et mål på hvor viktige artiklene er for videre forskning. Artiklene publisert i 2018 og 2019 ble sitert 20 prosent over verdensgjennomsnittet, slik at Norge er nummer 10 på siteringer blant de 43 landene i verden som publiserer mest. Dermed kommer Norge omtrent likt ut som Finland og Sverige, men under Danmark.
Universitetet i Oslo hadde over 6800 publiseringspoeng i 2020. NTNU kommer like bak, og til sammen sto de sto for nesten halvparten av publiseringspoengene ved universiteter og høyskoler. Men antall publiseringspoeng er ikke alt. Ifølge indikatorraporten ligger Universitetet i Bergen bare marginalt under Universitetet i Oslo på siteringsindeksen og de har tilnærmet lik andel høyt siterte artikler.
Det er også verd å merke seg at Høgskulen på Vestlandet, som jobber mot å kunne søke status som universitet, publiserte mer enn Nord universitet, og betydelig mer enn Høgskolen i Innlandet, som også jobber med universitetssøknaden.
Ifølge rapporten gjør Norges idrettshøgskole det spesielt bra. Hele 17 prosent av høgskolens artikler var innenfor de 10 prosent mest siterte artiklene i sitt fagfelt, Idrettshøyskolen har landets nest høyeste siteringsindeks. I motsatt ende finner vi Universtetssentret på Svalbard, OsloMet – storbyuniversitetet og Høgskolen i Innlandet med de laveste siteringsindeksene og andel høyt siterte artikler på 8-9 prosent.
Den aller høyeste siteringsindeksen er det imidlertid Folkehelseinstituttet som har.
