Av: NTB
Lønnssnittet for direktørene er på 1,8 millioner kroner, viser tall partiet har fått fra departementet, skriver VG.
Partileder Trygve Slagsvold Vedum bruker uttrykk som «helt enormt» og «voldsomt» om tallene.
– Det er nesten ikke til å tro. Vi ønsker en debatt rundt hele dette direktørveldet. Dette er altfor mye penger, og det er altfor mange som jobber med ledelse, sier Vedum til avisen.
Sp vil kutte med 120 direktører i første omgang, og mener det vil frigjøre flere hundre millioner kroner. Partiet foreslår også at helseforetakene skal reguleres av statens lederlønnssystem, som setter et lønnstak på 2,1 millioner kroner. Helseforetakene omfattes ikke av denne ordningen nå.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener på sin side at påstandene fra Vedum blir unyanserte, men sier samtidig at dette er en viktig debatt. Han påpeker at det er mer enn 150.000 ansatte i helseforetakene, og at regjeringen foreslår å flytte 300 millioner kroner fra helsebyråkratiet over til pasientbehandling.
– Dette er en del av et større reformarbeid som skal sikre at hver helsekrone brukes mest mulig effektivt, sier Vestre til VG.
Helseministeren tjener til sammenligning 1,7 millioner kroner, like under gjennomsnittet til helsedirektørene.
Rødts helsepolitiske talsperson Seher Aydar mener at en start på snuoperasjonen kan være å sette et øvre tak på direktørlønningene slik at ingen av dem kan tjene mer enn helseministeren.
– Det er et enormt gap mellom rikdommen helsetoppene har, og vilkårene til sykehusansatte som gjør selve jobben. I sykehusene er det vanskelig prioritering bak all bruk av penger. På den ene siden blir psykisk helsetilbud for barn kuttet, på den andre siden øses det ut millioner i skyhøye lederlønninger. Nå må vi snu denne utviklingen, skriver hun i en epost til NTB.
Aydar har torsdag sendt et skriftlig spørsmål til helseminister Vestre der hun etterlyser en oversikt over hvor mange direktører/assisterende direktører eller andre ledere i helseforetakene som tjener mer enn helseministeren, og spør om hvor mye som ville blitt spart inn dersom samtlige av lønningene som er over 1,7 millioner ble senket til helseministerens nivå.
Tallene fra Helsedepartementet gjelder kun stillinger med direktør i tittelen, ikke andre lederstillinger som for eksempel klinikksjef.
