For første gang er over 50 prosent av førsteamanuensene kvinner. Det viser statistikk som Forskerforbundet har utarbeidet basert på tallene fra Statens database for høyere utdanning (DBH).
«Vi kan derfor konkludere med at samlet sett og på et overordnet nivå viser tallene full likestilling innen undervisnings- og forskerstillinger», kommenterer Forskerforbundet i et notat.
Men det er samlet sett. For selv om andelen kvinnelige professorer har steget med ett prosentpoeng fra 2020 til 2021, er det fortsatt 65,7 prosent menn blant professorene, mens universitetslektorene, som står for mye av undervisningen, er 62,6 prosent kvinner.
Fortsetter utviklingen i andelen kvinnelige professorer å vokse med samme tempo som det siste året, blir det like mange kvinnelige som mannlige professorer i 2035.
Oslomet har allerede 55 prosent kvinnelige professorer, mens NMBU, til tross for framgang, fortsatt har 26 prosent kvinner blant professorene.
Kvinneandelen i faglige lederstillinger er nå på sitt høyeste noensinne med 54,1 prosent. Det vil si rektorer, dekaner, instituttledere, studieledere og undervisningsledere.
Også blant de administrative lederne er det stabilt høy kvinneandel på 57 prosent.
«Det er dermed ingen åpenbare tegn til «glasstak» for kvinner med lederaspirasjoner innen UH-sektoren», kommenterer Forskerforbundet. Med UH-sektoren menes i universiteter og høyskoler.
Men det Forskerforbundet er bekymret for, er at det er få menn i administrative stillinger, for der er tre av fire ansatte kvinner.
