– Det er mangel på kunnskap både om fornorskingen og gruppene som ble utsatt for den, sa Dagfinn Høybråten da han presenterte Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i Stortinget.
Kommisjonen har gransket fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner og rapporten karakteriserer befolkningens generelle kunnskap om disse gruppene som «svært mangelfull».
Når de foreslår veien videre, sa Høybråten at en del av arbeidet for forsoning er å bøte på denne kunnskapsmangelen. Derfor er hovedtiltaket et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.
Det nye senteret foreslås med inspirasjon fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og National Centre for Truth and Reconciliation i Canada, og kompetansesenteret skal samarbeide med Arkivverket i formidlingen av de over 760 personlige historiene som kommisjonen har tatt imot.
– Kunnskap om fornorskning må styrkes i alle deler av utdanningssektoren, sa Høybråten under framleggelsen.
Nå blir rapporten, som er 658 sider pluss vedlegg, lest høyt i Nasjonalteateret og sendt direkte på NRK. Det kommer til å ta 30 timer før hele rapporten er lest opp natt til lørdag. Den delen av rapporten som omhandler utdanning, skal leses av folk fra utdanningssektoren. Fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet deltar både rektor Dag Rune Olsen, to forskere og to studenter i lesingen.
– UiT har et nasjonalt ansvar for å styrke kompetansen om og for samiske og kvenske forhold, gjennom vår utdanning, forskning og formidling. For oss er det derfor naturlig å bidra når Sannhets- og forsoningskommisjonen leverer sin endelige rapport, sier Dag Rune Olsen i en nyhetssak fra UiT.
Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet, Liv Inger Somby, påtroppende rektor ved Samisk Høyskole og medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved NIBR/OsloMet deltar også i opplesningen.
Arbeidet med rapporten har tatt fem år. Oppdraget har vært å granske den uretten som ble begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom fornorskningspolitikken, som startet allerede på 1850-tallet. Fra da og fram til 1960-tallet førte norske myndigheter en målrettet fornorskningspolitikk mot samer og andre minoriteter.
– Det var en assimilasjonspolitikk uttrykt som et politisk program med tiltak for å få språklige, etniske og religiøse minoriteter i Norge til å gi opp sine språk og kulturelle særtrekk, sa Høybråten.
– Dette har skjedd gjennom oppmuntring, tvang, diskriminering, usynliggjøring og motarbeiding av minoriteters språk og kultur – for at de skulle gjøres norske, og samtidig forkaste, skjule eller «glemme» sin egen kultur, fortsatte han.
