Det er ikke bare foreldrenes utdanningsnivå som har betydning. Nabolaget påvirker også dine livssjanser.

Av Oddveig Storstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Publisert 5. juni 2019

Levanger var en skoleby. Det preget også kommunen og det miljøet jeg vokste opp i, skriver Oddveig Storstad.

En av de best dokumenterte samfunnsvitenskapelige sammenhengene er mellom foreldres utdanning – gjerne målt i fars utdanning – og barnas utdanningsvalg. Det er langt større sannsynlighet for at barn som vokser opp med foreldre med høyere utdanning, selv tar høyere utdanning, enn at barn med foreldre med lav utdanning tar dette valget. Denne sammenhengen er større enn vi nok gjerne liker å tenke at den er. Til tross for at klasseforskjellene er langt større både når det gjelder karakterer og utdanningsvalg, synes vi å være langt mer opptatt av kjønnsforskjellene.

I det siste har imidlertid Forskerforum rettet oppmerksomheten mot noen av dem med arbeiderklassebakgrunn som har tatt lang universitetsutdanning. Selv om hovedmønsteret er tydelig, er det mange som har brutt det. Det er på mange måter fortellingen om det moderne Norge.

I 1974 begynte jeg i 1A på Nesheim barneskole i Levanger. Da vi noen år senere gikk ut som 9A fra Nesset Ungdomsskole, var vi 24 stykker som nesten uten unntak hadde gått i samme klasse gjennom hele grunnskolen. Av disse 24 har fem i dag doktorgrad. Akkurat det er litt spesielt. Ingen av oss hadde foreldre med utpreget akademisk bakgrunn. Det var riktignok en ingeniør, en sykepleier og et par grunnskolelærere blant foreldrene. Min far hadde utdannelse fra Statens småbruklærerskole på Sem i Asker, min mor hadde sjuårig grunnskole og seks måneder på husmorskole.

Jeg er oppvokst i det jeg liker å tenke på som en helt vanlig norsk småby. Kommunen var, og er fortsatt, en av de største landbrukskommunene i landet. I tillegg var Norske Skog på Skogn en sentral arbeidsplass som helt fram til nylig ga stabile arbeidsplasser. Dette i motsetning til nabokommunen Verdal, som hadde – og har – Aker Verdal som hjørnesteinsbedrift, men som i min oppvekst var langt mer konjunkturutsatt og preget av oppturer og perioder med permitteringer. Noe som satte sitt preg på kommunen på en negativ måte. Det var mye trøbbel og bråk på Verdal som vi på Levanger ble forskånet for. Så hadde vi sykehuset og Lærerskolen. Levanger var en skoleby. Det preget også kommunen og det miljøet jeg vokste opp i.

Nyere sosiologisk forskning viser interessante sammenhenger mellom nettopp klassebakgrunn, nabolag og sannsynligheten for å ta høyere utdanning. Det er altså ikke bare foreldrenes utdanningsnivå som har betydning – nabolaget du vokser opp i, er også med på å påvirke dine livssjanser.

Sosiologene Maren Toft og Jørn Ljunggren har analysert dem som var født i tidsrommet 1965–67 og som vokste opp i Oslo (Urban Studies 2016). Ikke et utvalg, men alle. Det de to sosiologene ønsket å undersøke, var om, og i hvilken grad, det å vokse opp i nabolag med innslag av folk fra de øvre lag av befolkningen påvirket utdanningsvalg. Kortversjonen: Det gjør det.

Toft og Ljunggrens studie viser at nabolagseffekten var størst for dem med arbeiderklassebakgrunn. Det å ha familier med posisjoner ulik din egen familie i umiddelbar nærhet, er altså en selvstendig faktor som øker sannsynligheten for at du gjør andre valg enn dine egne foreldre.

Hvorfor det er slik, er trolig sammensatt, men det å få en erfaring med noe annet enn det man selv kommer fra, kan ha betydning. Det åpner seg kanskje tanker om andre og flere mulige valg i tidlig alder. Det å velge lang universitetsutdanning virker kanskje ikke så fremmed når man har vanket i hjem hos venner hvor det var noe man hadde? I tillegg til å gi ny innsikt i hvordan klasse og oppvekststed påvirker ens livssjanser, kan dette være noe å ha i bakhodet for dem som driver med byplanlegging.

  • Les også: