Av Lina Christensen og Asle Olav Rønning
Publisert 19. desember 2022 kl. 12:13
Hovedavtalen inneholder regler for partssamarbeidet og omhandler grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, blant annet medbestemmelse og rettighetene til tillitsvalgte. Den nye avtalen gjelder fra 1. januar 2023 til 31. desember 2025.
Ifølge Kommunal- og distriksdepartementet er det blant annet gjort endringer i reglene som gjelder for lokale avtaler om medbestemmelse, endringer og oppdateringer i tråd med lovgivningen, og et arbeid med forenkling av språket og strukturen i avtalen.
Endring av hovedavtalen krever at alle parter er enige. Planlagte forhandlinger om ny avtale har flere ganger vært utsatt, og dagens avtale har ikke vært endret siden 2016.
Leder Guro Lind i Forskerforbundet sier at de ansattes rett til medbestemmelse nå er styrket. Lind, som har vært forhandlingsleder for Unio, peker på at det blant annet er enighet om at de ansatte skal komme inn tidlig i saker som relevante for partssamarbeidet.
− Vi er glade for at tidlig involvering i prosesser er styrket i den nye hovedavtalen, sier Lind til Forskerforum.
Medbestemmelse kan gjelde mange ulike typer saker. Omstilling, utvikling av nye digitale verktøy eller byggeprosjekter kan være noen eksempler. Utfordringen i slike saker kan være at løpet allerede er lagt når de ansatte blir spurt til råds.
− Vi har fått mange tilbakemeldinger om at tillitsvalgte kommer for seint inn, og at medbestemmelse derfor ikke alltid er reelt, sier Lind.
Lind er også fornøyd med at ansvaret for dialog med de tillitsvalgte i den nye avtalen plasseres hos ledelsen ved statlige virksomheter.
− Vi er glade for at det nå sendes et tydelig signal om at det er ledelsen som skal engasjere seg når medbestemmelse står på dagsordenen, sier forbundslederen.
Hun peker på at dialog mellom tillitsvalgte og ledelsen kan være bra for begge parter.
I tillegg trekker Lind også fram det hun ser som ytterligere en forbedring i den nye avtalen. Det er et punkt om at dersom en av partene krever det, skal det avtales tiltak for felles opplæring i avtaleverket. Målet er en en felles forståelse av intensjonene i hovedavtalen.
For Unio har det vært viktig at tillitsvalgte ikke taper lønnsmessig på vervet som tillitsvalgt. Nå skal hovedavtalen henvise til hovedtariffavtalens bestemmelser om nettopp dette.
Lind beskriver den nye avtalen som litt bedre enn dagens avtale, men sier også at Unio hadde høyere ambisjoner da forhandlingene startet. Hun viser til regjeringsplattformen og sier at det var en forventing om at staten skulle være mer offensiv på området.
Samtidig slår hun fast at Unio tar med seg de forbedringene som nå er på plass.
– Vi forventet ingen revolusjon, men vi har fått gjennomslag for flere viktige punkter for LO Stat, sier Egil André Aas, leder i LO Stat, i en pressemelding.
Den nye hovedavtalen legger vekt på at partene skal bidra til å nå FNs bærekraftmål, som klima og ivaretakelse av natur.
– Dette er tema som i større grad må tas inn som en selvsagt del av partsamarbeidet i statlige virksomheter, sier Aas.
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) viser til at tillitsreformen i offentlig sektor er et viktigste prosjekt for regjeringen. Denne reformen skal bidra til mindre styring og mer tillit.
– I dette arbeidet er arbeidstakernes rett til medbestemmelse i arbeidslivet viktig. Jeg er glad for at partene har blitt enige om en ny hovedavtale i staten som bygger videre på det gode partssamarbeidet i statlige virksomheter, sier Gjelsvik i en pressemelding.
Artikkelen er endret og utvidet 21.12.22 kl 17.45 med kommentarer fra Guro Lind i Forskerforbundet til Forskerforum.
Les også: