Frykter Forskningsrådet skal skvise ut unge forskere
LUKK

Frykter Forskningsrådet skal skvise ut unge forskere

Av Jørgen Svarstad

Publisert 18. januar 2017 kl. 13:58

Forslag om karantene for forskere og gebyrer på forskningssøknader, møter motbør.

Som Forskerforum har omtalt tidligere denne uken, forbereder Forskningsrådet seg på å kutte utgiftene kraftig. Administrerende direktør Arvid Hallén har skrevet et notat til Forskningsrådets hovedstyre der han skisserer mulige innsparingstiltak. Blant foreslår han å vurdere å ilegge forskere som skriver dårlige søknader om forskningsmidler en karantene. Det kan for eksempel innebære at de ikke får lov til å søke det neste året. Og han foreslår å innføre gebyrer på søknader.

Begrunnelsen er at han mener Forskningsrådet får for mange dårlige søknader. Det koster Forskningsrådet mellom 15 000 og 18 000 kroner å behandle én søknad. Forskningsrådet behandler rundt 5000 søknader i året.

Bakgrunn:

Styreleder Vidar L. Haanes i Universitets- og høgskolerådet er skeptisk til at det skal koste penger å søke om forskningsmidler.

 –Merkelig og feilplassert

– Da legger du et ansvar på institusjonen, som nærmest skal legge økonomiske premisser inn i hvem som skal få lov til å sende søknader eller ikke. Det vil fort bidra til en forsterkning av de fagmiljøene som har hatt flere prosjekter i Forskningsrådet, og dermed bedre økonomi, sier han.

Jeg er litt urolig for at det vil føre til en form for diskriminering, og favorisering av erfarne forskere.

Rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen er også svært kritisk til gebyrer på søknader.

– Det høres for meg ut som et meget utradisjonelt og feilplassert tiltak. Det som er essensen av å gjøre dette er at man sender regningen for innsparingen til sektoren istedet for å se på innsparingspotensiale i egen organisasjon. Det fremstår for meg som en merkelig og betenkelig strategi, sier han.

- Det er også behov for et betydelig løft for våre universitetsmuseer, sier Ole Petter Ottersen.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

Haanes frykter det spesielt vil ramme yngre forskere.

– Jeg vil tenke at yngre forskere og førstegangssøkere lettere vil skvises ut. Jeg er litt urolig for at det vil føre til en form for diskriminering, og favorisering av erfarne forskere, sier han.

Les også: Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd.

Mange får dårlig karakter

Forskningsrådet gir søknadene de får en karakter fra én til syv. Søknader med karakteren fire eller dårligere blir stort sett alltid avslått.

Til Forskerforum sa direktør Arvid Hallén dette om en mulig karanteneordning:

– Hvis en person tre år på rad sender en søknad som vurderes til karakteren tre eller fire, og han etter det tredje året får en karantene på ett år, tror jeg alle vil synes at er legitimt.

Vidar L. Haanes er ikke helt avvisende til en karanteneordning.

–  Jeg er ikke helt imot det. Det er ganske mange som sender inn flere søknader, og de bruker tilbakemeldingene de får fra komiteene i Forskningsrådet til å utvikle og forbedre søknadene sine. Men jeg ville kanskje sagt at det er for strengt å sette grensen ved karakteren fire, jeg ville sagt tre.

Les også: Forskningsrådet sikrer kvalitet i forskningen

Arvid Hallén ønsker seg også at institusjonene sentralt tar et større ansvar for å koordinere søknader, at de prioriterer hardere hva de vil satse på. Det vil kunne gi færre, men bedre søknader, mener han.

Vidar L. Haanes sier:

– Jeg støtter den tankegangen, da legger du mer av ansvaret på institusjonen og fagmiljøene. Jeg tenker at vi som forskere og ledere må være åpne for å se på løsninger som kan bidra til at dårlige søknader til Forskningsrådet blir redusert.

Forskerforbundet: – Feil svar

Leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad har ikke særlig sans for forslaget.

– Svaret må heller være bedre kvalitetssikringssystemer på søkers institusjon, enn å true med økonomiske sanksjoner. Hvis det er så mange som får dårlig karakter, kan en også lure på om det kan være noen kriterier som ikke er tydelige nok fra Forskningsrådets side.

Forskerforbundet har reist stemmen hver gang forskningens frihet og uavhengighet har blitt utfordret fra politisk hold det siste året, sier leder Petter Aaslestad.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Bakgrunnen for saken er at  Regjeringen har bedt et ekspertutvalg komme med kuttforslag tilsvarende 10 prosent av administrasjonsutgiftene til Forskningsrådet. På eget initiativ har Forskningsrådet selv skissert kutt tilsvarende rundt 80 millioner kroner. I notatet fra administrerende direktør står det blant annet:

«Forskningsrådet mottar rundt 5000 søknader hvert år. I programmene får 45 % av søknadene dårligere hovedkarakter enn 4. Det legges med andre ord betydelige ressurser i å behandle søknader som strengt tatt ikke burde vært sendt Forskningsrådet. Administrasjonen ønsker derfor å vurdere tiltak for å begrense antall søknader av denne typen. Aktuelle tiltak kan være karanteneordning, samordning av søknadsfrister og gebyr på søknader».

Les også: