Nyheter | Forskerforbundet
Publisert 19. desember 2025 kl. 10:30
Forskerforbundets ordning med etterlønn for ledere var så godt som ukjent før Forskerforum skrev om den tidligere i 2025. Ordningen kan innebære at ledere får betydelige utbetalinger når de går av, men det er fortsatt ikke full åpenhet om den.
Flere tillitsvalgte har reagert negativt på det som har kommet fram. Saken har vært behandlet på et møte i forbundets hovedstyre, men kun som orienteringssak.
Forskerforbundet har ikke kunnet opplyse om når ordningen ble vedtatt, begrunnelsen for den og har heller ikke gitt innsyn i hvilke utbetalinger som er gjort til tidligere ledere.
Aslak Orre, leder for Forskerforbundets lokallag ved Chr. Michelsens institutt (CMI), er blant de tillitsvalgte som har kritisert ordningen. Han tar til orde for at det nå må utvises full åpenhet:
− Vi har litt ulik praksis når det gjelder hvor mye åpenhet vi skal ha om medlemmenes lønn. Men det er selvsagt at vi skal vite hvordan lederne i forbundet lønnes.
Orre ser etterlønnsordningen som en del av lønnsavtalen ledelsen i forbundet har, og mener at både medlemmer og tillitsvalgte har rett til å vite hva som er utbetalt.
I Forskerforbundets regnskap oppgis i en note hvor mye som ved siste årsskifte er avsatt til potensiell etterlønn for leder og nestleder. Denne summen øker år for år inntil den nulles ut når nye ledere tar over.
Men det er ikke opplyst om hvilke faktiske utbetalinger som er gjort, og til hvem.
Ledere som har sittet i seks år, kan ha hatt rett på utbetaling i størrelsesorden 1 million kroner, ifølge et anslag Forskerforum har gjort. Dette er imidlertid usikkert hvordan ordningen fungerer i praksis.
Orre mener det er underlig at forbundets ledelse ikke er åpne om utbetalingene.
− De må skjønne at det reiser mange spørsmål om det er noe som blir holdt skjult. Det må være åpenhet om dette, slik at vi slipper å lure på om det er noe som ikke tåler dagens lys, sier lokallagslederen.
Han er kritisk til at kun en liten gruppe mennesker kjenner til hva som er utbetalt.
Et kompliserende element er at ordningen i årsregnskapet omtales som etterlønn eller stipend, noe som kan tolkes som at ledere kan velge mellom de to formene for utbetaling.
Lokallagslederen er undrende til uttrykket stipend, og forstår ikke hvorfor det kan være relevant å gi utbetalinger som stipend til ledere som allerede har sluttet. Han mener dette kan være tilslørende.
− Hvis det ikke ligger en forventning om at organisasjonen skal få noe til gjengjeld for stipendet, så er det ikke et stipend men etterlønn, mener Orre.
Dagens leder, Steinar Sæther, har sagt at han ønsker at etterlønnsordningen skal opp i full bredde på neste representantskapsmøte, som er i 2027. Representantskapet er Forskerforforbundets øverste organ.
− Hva synes du om en slik framgangsmåte?
− Det er fint, det! Det er på sin plass, det er det vi ber om. Men informasjon om hva som er utbetalt, kan ikke vente. Det må komme nå, sier Orre.
Han legger til at behandling i representantskapet kan være en god måte å rydde opp i saken på. Orre har selv deltatt på de to siste representantskapsmøtene. Tidligere nestleder Kristian Mollestad har sagt at han har vært på alle representantskapsmøter siden 2000, og ikke kan huske at ordningen noen gang har vært diskutert.
Forskerforum har bedt Forskerforbundets administrasjon svare på kritikken om manglende åpenhet. Generalsekretær Birgitte Olafsen sier i en epost, via forbundets kommunikasjonsavdeling, at man ikke ønsker å gi ut det som omtales som enkeltpersonopplysninger. Forbundet viser til hensynet til personvern.
Olafsen legger til at de tillitsvalgte vil få god anledning til å diskutere saken på representantskapsmøtet om to år.
Etterlønnsordningen innebærer at ledere som har sittet i en periode på tre år har rett på etterlønn eller stipend tilsvarende 4,5 månedslønner når de går av. Dette kan utbetales uavhengig av om de går over i en annen stilling med full lønn eller ikke.
Ledere som har sittet i seks år har rett på ni månedslønner. De tre foregående lederne i forbundet, Guro Lind, Petter Aaslestad og Bjarne Hodne, satt alle i seks år hver.
Lind og Aaslestad gikk tilbake til sine professorstillinger ved respektive Oslo universitetssykehus og NTNU. Hodne, som var professor ved Universitetet i Oslo, gikk av med pensjon.
Etterlønn kommer i tillegg til ordinær årslønn. Den ordinære årslønnen for leder var i 2024 på 1,8 millioner kroner for leder og 1,4 millioner kroner for nestleder.
Ordningen med etterlønn ble i 2019 utvidet til også å gjelde nestleder, uten at det ble tatt noen diskusjon i forbundets organer på forhånd. Dette var i forbindelse med at nestleder ble et lønnet verv.
Ikke en gang tidligere ledere har visst om ordningen før etter at de ble valgt.
− Jeg ble veldig overrasket. At det var etterlønn, visste jeg ikke, sa tidligere leder Bjarne Hodne til Forskerforum.
Forskerforum har vært i kontakt med en rekke nåværende og tidligere medlemmer av Forskerforbundets hovedstyre. Hovedstyret er forbundets høyeste organ mellom representantskapsmøtene.
Flere av hovedstyremedlemmene har sagt at de overhodet ikke har kjent til ordningen med etterlønn før den ble omtalt i Forskerforum. Andre opplyser at de har sett ordningen referert i årsregnskapet.
Artikkelen har tidligere stått i Forskerforum nr 8/2025. Dette er en forkortet utgave av artikkelen i bladet.
Les også:
