Publisert 3. november 2025 kl. 09.40. Siste oppdatering 13. november kl. 17.19.
De lokale lønnsforhandlingene avgjør hvor mye du får i lønnsøkning i år. I staten skjer lønnsforhandlingene i to etapper – det sentrale oppgjøret i vår bestemte rammene, mens fordelingen skjer i de lokale forhandlingene på høsten.
Forskerforbundet er en del av Unio, som forhandler sammen med Akademikerne. For i år er det avtalt at alt, 3,3 prosent lønnsvekst, skal fordeles i de lokale forhandlingene.
Lønnsøkningen kommer som oppsamlet etterbetaling for månedene som har gått siden 1. mai. For de fleste blir det antagelig på lønnsutbetalingen i desember.
YS Stat og LO Stat har hver sine avtaler, og har blitt enige med staten om at deler av oppgjøret skal gis som sentrale tillegg (se faktaboks).
Forskerforum oppdaterer fortløpende ettersom som resultatene blir klare:
Forskerforbundets medlemmer ved Forsvarets høgskole (FHS) får et generelt tillegg på hele 4,1 prosent i år. Det er det samme som alle medlemmer i Unio eller Akademikerne i alle deler av Forsvaret.
Bakgrunnen er at hele årets lønnstillegg i Forsvaret ble fordelt på sentralt nivå. Det ble dermed ikke forhandlinger på den enkelte driftsenhetene. FHS er en slik driftsenhet.
− Vi er fornøyd. Vi har fått et godt oppgjør. Men vi skulle gjerne hatt en lokal pott til å utjevne lokale skjevheter, sier Per Byrkjeland, som er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved høgskolen.
Byrkjeland sier at av de siste tre åra, har det vært lokal pott i kun ett år.
Årets generelle tillegget på 4,1 prosent gjelder kun for Unio og Akademikerne. LO Stat og YS Stat har sine avtaler om kombinasjon av sentrale og lokale tillegg, som også gjelder også i Forsvaret.
(Publisert 13.11.2025)
− Vi hadde veldig gode forhandlinger, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Kunsthøgskolen i Oslo, Merete Mørk Lingjærde.
I forhandlingene med Unio og Akademikerne er det enighet om å heve lønningene til særlig en gruppe.
− Vi løftet også i år professorene. Det er denne gruppa som henger mest etter sammenlignet med resten av sektoren, sier Lingjærde.
Hun sier at det har blitt en bedring for denne gruppa, men at de fleste fortsatt ligger under det lønnsmessige snittet for universiteter og høgskoler.
Nyansatte og stipendiater er ikke med i årets oppgjør for Unio og Akademikerne. Stipendiater har lønnsopprykk gjennom hovedtariffavtalen og nyansatte, inkludert de på åremål, har rett på ny lønnsvurdering uavhengig av det lokale lønnsoppgjøret.
Lingjærde opplyser at de som er sikret 1,1 prosent lønnsøkning gjennom lønnsstige fikk 2,4 prosent i det lokale oppgjøret, mens de øvrige fikk 3,5 prosent lønnsøkning. I tillegg fikk alle kronetillegg av ulik størrelse.
(Publisert 13.11.2025)
Kriminalomsorgens utdannings- og høgskolesenter KRUS forhandler som en del av hele kriminalomsorgen.
Her ble det enighet om et generelt tillegg på 1 prosent i år. Det opplyser Tore Rokkan, som er lokallagsleder for Forskerforbundet ved KRUS og også hovedtillitsvalgt for Unio i hele etaten.
Lokalt på KRUS er resten av lønnsøkningen fordelt som individuelle tillegg.
Noen grupper er holdt utenfor oppgjøret. Det gjelder blant annet nyansatte som har rett på ny lønnsvurdering og ansatte som sluttet mellom 1. mai og tidspunktet for forhandlingene. De som har gått av med pensjon er omfattet av oppgjøret som alle andre.
(Publisert 13.11.2025)
Ved Politihøgskolen ble det enighet om et generelt tillegg på 0,7 prosent for Unio og Akademikerne. Resten er gitt som individuelle tillegg.
− Vi har ønsket å ha et blikk for de som har blitt hengende etter lønnsmessig. Det synes vi at vi har lykkes med, sier hovedforhandler for Forskerforbundet, Kjersti Tokstad.
Hun sier at noen grupper var unntatt årets lønnsoppgjør. Det gjelder blant annet stipendiater og enkelte av de som har sluttet i løpet av året.
(Publisert 13.11.2025)
1 prosent i generelt tillegg er resultatet i forhandlingene mellom UiT og Unio og Akademikerne, opplyser UiT. Resten fordeles som individuelle tillegg. Stipendiater som ikke er medlem av en fagforening i Unio eller Akademikerne får ikke dette generelle tillegget.
I forhandlingene med YS Stat er det enighet om at hele det lokale lønnstillegget skal fordeles som individuelle tillegg. Det samme er tilfellet for LO Stat. Medlemmer i YS og LO har allerede fått utbetalt sentralt framforhandlede generelle tillegg (se faktaboks om det sentrale oppgjøret).
Felles for Unio/Akademikerne, LO og YS er at flere grupper er utelukket fra lønnsoppgjøret. Det betyr at disse ikke får lokale lønnstillegg i år. Det gjelder de som har eller skal slutte i perioden 1. mai til 31. desember for å gå over i ny stilling i eller utenfor UiT. Heller ikke de som har gått av eller skal gå av med pensjon mellom 1. mai og 31. desember er omfattet av årets oppgjør.
Dessuten er de som er nytilsatte ved UiT og har rett på ny lønnsvurdering ikke med i oppgjøret.
For Unio og Akademikerne gjelder det at midlertidig deltidsansatte i inntil 20 prosent stilling ikke er med i oppgjøret.
(Publisert 12.11.2025, og korrigert samme dag. I den første versjonen sto det feilaktig at alle midlertidig ansatte i Unio og Akademikernes område er unntatt årets oppgjør, det korrekte skal være at dette kun gjelder midlertidig ansatte med stillingsbrøk inntil 20 prosent. Øvrige midlertidig ansatte er omfattet av oppgjøret.)
Ved Universitetet i Innlandet endte forhandlingene for Unio og Akademikerne med 1,9 prosent generelt tillegg til alle, opplyser universitetet. I motsetning til flere andre universiteter får også stipendiater og ansatte i II-stillinger del i årets lønnstillegg.
Resten av lønnsøkningen gis som individuelle tillegg, som tilsvarer 43 prosent av lønnspotten.
I forhandlingene med YS ble det enighet om at hele avsetningen til lokale forhandlinger gis som individuelle tillegg.
I forhandlingene med LO settes det av et flatt generelt kronetillegg på 3000 kroner lokalt. Resten av potten til fordeling lokalt gis som individuelle tillegg.
Universitetet opplyser at timelønnede ikke er omfattet av årets lønnsoppgjør. Dette gjelder for alle de tre avtalene.
(Publisert 12.11.2025)
Ved Norges handelshøgskole (NHH) har Unio og Akademikerne fått gjennomslag for gruppetillegg som tilsvarer mellom 1 og 2 prosent i lønnstillegg. Resten av lønnsveksten gis som individuelle tillegg. De individuelle tilleggene tilsvarer 1,35 prosent.
For Parat, som er en del av YS, er det enighet om gruppetillegg på 0,45 til 1,45 prosent. Resten gis som individuelle tillegg.
For NTL/LO er det enighet om at det lokale tillegget gis som individuelle tillegg.
(Publisert 11.11.2025)
Ved Norges Musikkhøgskole ble det enighet i forhandlingene med Unio og Akademikerne om et generelt tillegg på 2,13 prosent eller minst 15 000 kroner. Dette tilsvarer ifølge høgskolen 50 prosent av avsetningen. Resten ble gitt som individuelle tillegg.
For LO ble det enighet om at 75 prosent av potten til fordeling lokalt gis som flate gruppetillegg. Ifølge høgskolen ble profilen noe ulik mellom administrasjonen og de vitenskapelig ansatte, samt mellom organiserte og uorganiserte. Administrativt og teknisk ansatte fikk halvparten så mye som vitenskapelig ansatte for å justere for tilsvarende skjevhet den andre veien i forrige forhandlingsrunde. Resten ble gitt som individuelle tillegg.
For YS er det enighet om at 93 prosent av avsetningen gis som likt kronebeløp. Resten er brukt til individuelle tillegg for å rette opp skjevheter.
(Publisert 11.11.2025)
På Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er det enighet om et generelt tillegg på 3,3 prosent for Unio og Akademikerne. Resten av potten fordeles som individuelle tillegg.
For YS er det enighet om et lokalt generelt tillegg på 2,0 prosent og ikke noe til individuelle tillegg. For LO er det enighet om et lokalt generelt tillegg på 5000 kroner og resten som individuelle tillegg.
For LO og YS kommer dette på toppen av sentralt framforhandlede generelle tillegg.
(Publisert 10.11. 2025)
Unio og Akademikerne og Norges idrettshøgskole (NIH) er enige om at en stor del av årets oppgjør som skal fordeles som generelt tillegg og gruppetillegg.
Alle får et generelt tillegg på 2 prosent. På toppen av dette kommer en rekke gruppetillegg:
Seniorrådgivere med under 800 000 kroner i årslønn får et gruppetillegg på 30 000 kroner. Universitetslektorene, førstelektorene, førsteamanuensene og professorene får alle gruppetillegg på 15 000 kroner.
Resten fordeles som individuelle tillegg.
Totalt er potten til fordeling 5,1 millioner kroner. Av dette går 2,5 millioner kroner til generelt tillegg. Av de resterende 2,6 millioner kroner går litt over halvparten til de ulike gruppetilleggene og litt under halvparten til individuelle tillegg.
De som har sluttet før 1. oktober er ikke med i årets oppgjør, og de som i september har fått lønnsøkning på særlig grunnlag holdes utenfor generelt tillegg og gruppetillegg.
Ansatte i bistillinger får ikke gruppetillegg, og det får heller ikke ansatte som er i langvarig permisjon for å arbeide eksternt.
For LO-oppgjøret og YS-oppgjøret blir hele det lokale tillegget gitt som individuelle tillegg.
(Publisert 07.11.2025)
Resultatet i forhandlingene for Unio og Akademikerne ved Høgskolen i Østfold (HiØ) ble et generelt tillegg på 1,4 prosent for ansatte med over 715 000 i årslønn og et tilsvarende generelt kronetillegg på 10 000 kroner for ansatte under 715 000 kroner i årslønn. Resten gis som individuelle tillegg.
Hovedtillitsvalgt Ragnar Knudsen i Forskerforbundet sier i en epost at det var naturlig at årets mellomoppgjør måtte få en større vekt på individuelle forhandlinger enn vanlig, siden 2024-oppgjøret i helhet ble delt ut som et generelt tillegg.
2024-oppgjøret var spesielt i hele sektoren, fordi det ble forsinket til langt inn i 2025 etter streik og behandling i Rikslønnsnemnda.
Ved HiØ forhandler Unio-forbundene sammen, med en felles delegasjon fra Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Bibliotekarforbundet.
− Vi er godt fornøyde med både forhandlingsprosessen og med det samlede resultatet for våre medlemmer i disse forhandlingene, skriver Knudsen i en epost.
Nyansatte som uansett får ny lønnsvurdering er ikke omfattet av årets lønnstillegg. Det samme gjelder ansatte som har sluttet etter 1. mai i år.
(Publisert 07.11.2025)
Høgskulen på Vestlandet og Unio/Akademikerne er enige om et generelt tillegg på 1,3 prosent, med noen unntak.
Noen grupper får et lavere tillegg på kun 0,65 prosent. Det gjelder stipendiater, postdoktorer og ansatte i flere kategorier forskerstillinger.
Resten fordeles som individuelle tillegg. Ifølge Forskerforbundet er litt over en tredel (37 prosent) brukt til generelle tillegg, og resten på individuelle tillegg.
I forhandlingene med LO og YS er det enighet om at hele avsetningen til lokale forhandlinger gis som individuelle tillegg.
(Publisert 07.11.2025 og endret 12.11.2025 med opplysning om oppgjøret for LO og YS)
Ved Høgskolen i Molde er det enighet med Unio og Akademikerne om at årets lønnstillegg i stor grad gis som felles tillegg til brede grupper.
Ragnhild Brakstad er hovedtillitsvalgt og lokallagsleder i Forskerforbundet ved høgskolen. Hun opplyser at professorer og dosenter får en økning på 4,55 prosent. Førsteamanuenser, førstelektorer og høgskolelektorer får en økning på 4,0 prosent.
Ansatte i teknisk-administrative stillinger får også 4,0 prosent i økning. I tillegg får seniorrådgivere med under 720 000 kroner et gruppetillegg på 15 000 kroner. Spesialbibliotekarer med under 611 000 kroner i året får på samme måte et ekstra gruppevis kronetillegg på 10 000 kroner.
Stipendiater får et noe lavere tillegg på 1,5 prosent og 6600 kroner lokalt, i tillegg får de et garantert årlig opprykk gjennom hovedtariffavtalen på 3,0 prosent.
Den lokale potten er økt ved at noen grupper ikke er omfattet av årets oppgjør. Ansatte i bistillinger inntil 20 prosent, noen av de som gikk av med pensjon i perioden mai-oktober, ansatte i små stillingsandeler og noen nyansatte og ansatte som allerede har fått ny lønn etter 1. mai får ikke årets lønnstillegg.
Dette gjør at potten til fordeling blir større enn det årets sentrale tillegg på 3,3 prosent la opp til.
(Publisert 06.11.2025 og korrigert for feil lokalt kronetillegg for stipendiater på Unio og Akademikernes avtale 07.11.2025)
Universitetet i Stavanger (UiS) opplyser i en epost at det er enighet om et generelt tillegg på 1,8 prosent for medlemmene i Unio og Akademikerne. Resten fordeles som individuelle tillegg.
Stipendiatene på Unio og Akademikernes avtale får kun 1 prosent lønnstillegg lokalt. I tillegg kommer lønnsjusteringen stipendiatene får årlig på 3,0 prosent gjennom hovedtariffavtalen.
Stipendiater på LOs og YS’ avtale får de sentrale tilleggene som alle LO- og YS-medlemmer er sikret de sentrale forhandlingene i vår.
Flere grupper av ansatte er tatt ut av de lokale lønnsforhandlingene. Det gjelder ansatte i bistillinger, midlertidige ansatte på seks måneders arbeidskontrakt eller mindre, ansatte på TOS-kontrakt (blant annet timelønnede), ansatte som fikk ny arbeidskontrakt etter 1. mai og de som gikk av med pensjon etter samme dato. Dette gjelder både Unio/Akademikerne, LO og YS.
(Publisert 06.11.2025)
Ved Nord universitet er det enighet om et generelt lønnstillegg på om lag 2 prosent for Unio og Akademikerne. Dette er er fordelt på et prosenttillegg på 1,1 prosent og et flatt kronetillegg. Resten av potten fordeles som individuelle tillegg.
− Vi kommer som vanlig ganske godt ut. For Forskerforbundets del er vi fornøyd, sier hovedtillitsvalgt Robin Isfold Munkvold.
Han peker imidlertid på behovet for å gjøre mer for grupper med lang ansiennitet som i noen tilfeller har falt etter sammenlignet med nyansatte. Dette gjelder blant annet innenfor helsefag og noen administrative stillinger
− Vi har fått gjennom noe, men her er det fortsatt en jobb å gjøre, sier Munkvold:
− De nye som kommer inn oppnår bedre lønn enn de som har vært her i mange år, la oss si ti år eller mer. Det er et mål for oss på sikt å løfte de som har lang ansiennitet. Dette er ikke noe vi får til på ett lønnsoppgjør alene. Men dette er vi nødt til se på, om vi skal beholde de vi allerede har. Mister vi dem, er det kostnader med det også, sier han.
I oppgjøret inngår at førsteamanuenser løftes. Stipendiater ved Nord får ikke lokalt lønnstillegg i år. Det betyr at stipendiatene kun får lønnsopprykket på 3,0 prosent årlig som de er sikret i hovedtariffavtalen.
For LO er det enighet om et generelt lokalt tillegg på 4500 kroner. Det tilsvarende lokale tillegget for YS er på 12 000 kroner. Resten av potten blir for begge fordelt som individuelle tillegg, opplyser universitetet.
(Publisert 04.11.2025)
Ved Oslomet ble det tidligere i høst enighet om 2,5 prosent tillegg for Unio og Akademikerne, ifølge universitetets nettsider. Resten fordeles som individuelle tillegg, men dette er etter det Forskerforum forstår ennå ikke klart.
For LO er det enighet om et generelt lokalt tillegg på 2000 kroner, i tillegg til de sentrale tilleggene. For YS ved Oslomet er det enighet om et prosenttillegg på 1,45 prosent.
Ifølge meldingen kommer de generelle tilleggene allerede på lønnsutbetalingen i november.
(Publisert 04.11.2025)
Unio og Akademikerne ved NTNU får et generelt tillegg på 1,3 prosent. Resten fordeles som individuelle tillegg, skriver Universitetsavisa.
Resultatet betyr at brorparten av årets lønnsøkning blir fordelt gjennom lokale forhandlinger.
For LO ved NTNU er det enighet om at hele det lokale tillegget blir fordelt som individuelle tillegg. LO-medlemmene har allerede fått 60 prosent av årets lønnsøkning fordelt som et sentralt framforhandlet krone- og prosenttillegg.
YS ved NTNU har avtalt et generelt tillegg lokalt på 0,5 prosent til alle. For YS er 25 prosent av årets lønnsvekst allerede fordelt gjennom et likt sentralt prosenttillegg.
Universitetsavisa skriver at resultatet av de individuelle forhandlingene ikke er klart før 20. november. Det betyr at det er først da NTNU-ansatte får vite sin nye lønn. Den skal komme som etterbetaling i desember.
(Publisert 03.11.2025)
Unio og Akademikerne ved UiO har blitt enige om et generelt tillegg på 2,6 prosent. Resten av potten er fordelt som individuelle tillegg, går det fram av en melding på UiOs nettsider og i en artikkel på Uniforum. Årets tillegg gjelder ikke for de som sluttet ved UiO i perioden mellom mai og oktober.
YS Stat er enige med UiO om en fordeling av lokale tillegg gjennom en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Ansatte som tjener opp til 639 999 kroner i året får 8500 kroner, de med årslønn mellom 640 000 og 679 999 kroner får 9000 kroner, de med årslønn mellom 680 000 og 899 999 kroner får 1,35 prosent i tillegg og de med over 900 000 får 1,3 prosent. Resten av potten fordeles gjennom individuelle tillegg.
LO Stat er enige med UiO om at potten til lokale forhandlinger fordeles gjennom individuelle forhandlinger. For LO er 60 prosent av årets lønnstillegg satt av til sentrale tillegg. Den tilsvarende andelen for YS er 25 prosent.
(Publisert 3.11.2025 og korrigert 10.11.2025. En misvisende formulering om lønnsoppgjøret for uorganiserte er slettet.)
Ved UiB er det enighet om at medlemmene i Unio og Akademikerne får et generelt lønnstillegg på 2,6 prosent. Resten av potten fordeles som individuelle tillegg.
− Vi har et relativt høyt generelt tillegg på 2,6 prosent. Vi tenker at det er riktig at alle får dekket om lag prisstigningen. I tillegg har mange fått en lønnsvekst tilsvarende frontfaget på 4,4 prosent, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiB, Kjell Erik Lommerud.
Frontfaget er den konkurranseutsatte industrien, som gjerne setter normen for lønnsoppgjørene.
UiB har skutt inn 4 millioner kroner i potten til fordeling på de ulike forhandlingsområdene. 3,6 millioner av dette går til Unio/Akademikernes forhandlinger.
Ved UiB er det innført minste startlønn for alle stillingskategorier. Noen ansatte havner under denne minstelønna, og tilskuddet fra UiB skal brukes til å løfte disse opp til minstenivået. Lommerud opplyser at ingeniørgruppene og postdoktorer er to grupper som i realtivt stor grad får tildelinger fra denne «ekstrapotten».
Lommerud, som er professor i sosialøkonomi, peker på at prisveksten i år ligger an til å bli høyere enn det som lå til grunn før de sentrale forhandlingene i vår. Da var anslaget fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) en prisvekst på 2,7 prosent. Det siste anslaget fra Statitisk sentralbyrå sier nå at veksten i konsumprisindeksen (KPI) vil 3,0 prosent.
SSB anslår samtidig at lønnsveksten i samfunnet blir høyere enn det som lå til grunn i vår. Anslaget for frontfaget var 4,4 prosent, noe som også lå til grunn for oppgjøret i staten. Nå anslår SSB en lønnsvekst i samfunnet på 4,9 prosent. Lommerud sier at det kan bety at offentlig sektor på nytt kan bli hengende etter.
− I tillegg får vi i universitets- og høgskolsektoren som regel mindre enn andre deler av offentlig sektor. Når man bommer på disse anslagene vil man fort falle enda mer tilbake, sier Lommerud.
UiB har foreløpig ikke gitt innsyn i protokollen for forhandlingene med LO og YS.
(Publisert 03.11.2025.)
Ved Universitetet i Sørøst-Norge er det enighet med Unio og Akademikerne om et likt tillegg på 3,452 prosent til alle. Det er uvanlig at hele oppgjøret gis som generelt tillegg og at det ikke settes av noe til individuelle tillegg.
− Denne gang var vi uenige med ledelsen om ganske mye. Det ble et likt prosenttillegg for alle, i form av et generelt tillegg, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved USN, Tony Burner.
I en protokolltilførsel fra forhandlingene viser Unio og Akademikerne til at det ble gjennomført flere forberedende møter i forkant av lønnsforhandlingene, men at avstanden mellom partene var for stor.
Også personal- og organisasjonsdirektør Hege Oftedahl ved USN konstaterer i en epost at det i år ikke var grunnlag for individuelle forhandlinger.
− Det ble avholdt tre forberedende møter, og avstanden mellom arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiver var stor med tanke på valg av innretning og ønskede prioriteringer ved USN. Partene var enige om at den beste løsningen gitt situasjonen var et generelt prosentvis tillegg, skriver Oftedahl.
Det er ikke sagt i protokollen hva som ligger til grunn for uenigheten, og verken Burner eller Oftedahl går inn på dette.
Burner viser til at det som er sagt i forhandlingene er taushetsbelagt. Uavhengig av at det ikke ble forhandlinger om individuelle tillegg, er Forskerforbundet lite fornøyd med USN heller ikke år legger egne midler i potten.
− Vi er misfornøyde med at USN nok en gang sa nei til å tilføre egne midler. Når vi ser på tall for lønnsglidningen ved USN, ser det ikke ut til at vi er flinke nok til å ta det ut i lønn. Sist gang USN ga fra eget budsjett var i 2018. Det betyr at det ikke er så stort handlingsrom, sier Burner.
Alle hovedsammenslutningene ved USN, inklusive Unio, Akademikerne, LO og YS, har avtalt et grep som øker potten noe. Dette grepet er at noen grupper ikke er inkludert i årets lønnsoppgjør, og gjelder ansatte i bistillinger og timelønnede. Heller ikke de som sluttet i perioden mai til august i år, med unntak av pensjonister i alderen 62 til 65 år, får årets lønnstillegg.
Dette betyr for Unio og Akademikernes del at det er rom for et noe høyere tillegg enn de 3,3 prosent som ble avtalt i det sentrale oppgjøret i vår.
For LO ble resultatet ved USN at alle skal ha minst 24 500 kroner i sentrale og lokale tillegg, eller minst 3,5 prosent. For YS ble resultatet et lokalt tillegg på 2,2 prosent. For både LO og YS er det dessuten enighet om å gi individuelle tillegg for å blant annet utjevne urimelige forskjeller.
(Publisert 03.11.2025)
Ved NMBU er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Lena Marie Kjøbli, fornøyd med det hun beskriver som et godt oppgjør for medlemmene. Oppgjøret er for Unio og Akademikernes del gjennomført uten generelle tillegg.
− Vi har valgt å bruke individuelle vurderinger innenfor en struktur med prosentvise rammer. Dette har gitt oss mulighet til å løfte mange medlemmer og enkelte grupper basert på ansvar, kompetanse og innsats. Vi har også et spesielt øye for ansatte med lang ansiennitet, skriver Kjøbli i en epost til Forskerforum.
Hun opplyser at tilleggene er gitt som prosentvise satser, slik at alle som har vært omfattet av oppgjøret har vært garantert en minsteprosent.
− Vi er fornøyde med at vi har fått til en struktur som gir forutsigbarhet og en viss minstesikring for de som omfattes, samtidig som vi har kunnet bruke en god del av midlene målrettet der behovet er størst. Det vi er mindre fornøyde med, er at de totale rammene ikke har vært store nok. Vi ser at lønnsutviklingen i universitets- og høgskolesektoren over tid ligger etter både resten staten og privat sektor, skriver Kjøbli.
Hun peker på at sektoren i stor grad må betale for lønnsglidning, det vil si lønnsutvikling utenfor de ordinære oppgjørene, i andre deler av staten. Da blir det mindre igjen til lokale forhandlinger på universiteter og høgskoler. Hun mener likevel at NMBU-oppgjøret i år innebærer en balansert løsning innenfor de økonomiske rammene som er gitt.
Også LO og YS-forhandlingene ved NMBU er ferdige, med lokale tillegg til den enkelte på toppen av sentralt framforhandlede tillegg. Protokollen gir ikke detaljert informasjon om dette.
(Publisert 03.11.2025)
