Må kutte over 150 millioner
LUKK

Statsbudsjettet 2015:

Må kutte over 150 millioner

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 9. oktober 2014

Universiteter og høyskoler må bruke mindre penger på administrasjon. - Vi har et alvorlig problem hvis de ikke klarer det, sier Kunnskapsdepartementet.

m--kutte-over-150-millioner


– Dette begrenser våre muligheter, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

m--kutte-over-150-millioner


– Jeg har vanskelig for å se at universitetene ikke klarer dette, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

m--kutte-over-150-millioner


– Kuttet slår uheldig ut, mener stortingsrepresentant for Venstre Iselin Nybø.

Fakta
  • En ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland la 7. januar fram en rapport om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.
  • Gruppen anbefaler Ã¥ innføre tre–fire-Ã¥rige utviklingsavtaler mellom departementet og hver enkelt institusjon.
  • Avtalene skal sette kvalitative mÃ¥l for kvalitet, samspill med samfunns- og næringsliv og utvikling av institusjonens profil.
  • Avtalene skal knyttes opp mot fem prosent av grunnbevilgningen.
  • Høringsfrist er 9. februar.

– NTNU får et kutt i lønns- og priskompensasjonen på 20.6 millioner kroner, som et «tiltak for avbyråkratisering og effektivisering». Det er klart at dette begrenser vår mulighet til å gjøre strategiske prioriteringer, sier rektor ved NTNU Gunnar Bovim.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 legges det opp til en solid budsjettvekst for universitetene og høyskolene – fra 29,2 milliarder kroner til 30,9 milliarder kroner. Beløpet kunne vært enda høyere, men regjeringens mål om å «avbyråkratisere og effektivisere» innebærer et flatt kutt på 0,5 prosent. For universitetenes og høyskolens del innebærer det et kutt på totalt 151,3 millioner kroner.

Annonse

Avviser klagen

Det opprører NTNU-rektoren som mener regjeringen må satse mer på de virkelig gode forskningsmiljøene, med klar adresse til årets Nobelpris i medisin.

– Vi vil imidlertid gjøre vårt beste for å gjennomføre denne innsparingen uten at det går direkte ut over forskning og utdanning, legger Bovim til.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad mener på sin side at det er rett og rimelig at universitetene får dette kuttet. Han ser dertil ikke på kuttet som et kutt, men et produktivitetskrav.

– Det vi sier med dette grepet er at vi forventer at universitetene og høyskolene skal gjøre det samme som de gjør i dag, men med 0,5 prosent mindre penger. Vi har et alvorlig problem hvis de ikke klarer det, sier Haugstad til Forskerforum.

Gjelder alle

– Å forvente en produktivitetsvekst per år på 0,5 prosent er en helt annen forventing enn alle konkurranseutsatte virksomheter lever med. Dette gjennomføres nå i alle offentlige instanser, og når sykehusene forventes å lykkes med dette, har jeg vanskelig for å se at universitetene ikke klarer det, sier Haugstad.

Ved Universitetet i Oslo gir rektor Ole Petter Ottersen statssekretæren rett. Han viser til arbeidet som universitetet har gjort det siste året med «internt handlingsrom» som nettopp har hatt som målsetting å kutte byråkrati og omdisponere midler til forskning. At også universiteter og høyskoler må effektivisere ser han som naturlig.

– Dette gjelder alle statlige organisasjoner. Vi har tatt dette på forskudd og er ikke særlig bekymret, sier Ottersen.

Venstre: – Uheldig kutt

Det kan likevel hende at regjeringen må justere budsjettforslaget sitt etter forhandlinger med samarbeidspartiene Kristelig folkeparti og Venstre. Stortingsrepresentant og forskningspolitisk talsperson i Venstre, Iselin Nybø, er ikke fornøyd med at alle institusjoner kuttes flatt, uavhengig hva slags finansiering de allerede har.

– Vi vil se på effektiviseringsinnsparingen som er lagt flatt på alle universiteter og høyskoler. Det slår uheldig ut når vi vet at de nye universitetene allerede har en skjev finansiering, sier Nybø.