Publisert 17. oktober 2022 kl. 09:24
Da næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterte en strømpakke for næringslivet i midten av september, gjorde han det klart at også museene faller innenfor ordningen. En god start, ifølge museumsdirektør Nielsen. Hennes bekymring er likevel ikke «helt slukket».
– På mange måter svarer regjeringen på innspill fra museumssektoren om at vi trenger midler til å investere i enøk-tiltak, sier Nielsen, som her viser til at regjeringen foreslår å premiere energieffektivisering.
– Men jeg er fortsatt bekymret. Vi har ikke kommet så langt på enøk, så vi vil nok ikke kvalifisere til så mye mer enn en minstestøtte, sier Nielsen, som ikke har rukket å regne på hvor mye støtten utgjør for dem når Forskerforum ringer.
Men da regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett, var det få gode nyheter for museumssektoren. Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund, kalte det et «pausebudsjett».
– Det som vil bli avgjørende, er hvordan detaljene i strømstøtteordningen blir, sier hun til Forskerforum.
Strømstøtteordningen skal etter planen behandles i Stortinget 27. oktober.
Bymuseet i Bergen består av 120 bygg. I 2020 var strømregningen på 1,6 millioner kroner inkludert nettleie. I år anslår de at kostnaden blir 5,2 millioner kroner med samme forbruk. Dette utgjør 6,6 prosent av driftsbudsjettet mot 2,7 prosent i 2020. Nå går de gjennom hvert eneste anlegg for å finne ut hvor og hvordan de kan spare. Et mulig tiltak er å stenge enkeltbygg, som Bymuseet og to andre vestlandsmuseer varslet om i en pressemelding rett før regjeringen la fram strømstøtteordningen.
Men et museum som forvalter eldre og skjøre gjenstander kan ikke bare skru av strømmen, og omfattende enøk-tiltak kan fort bli dyrt for et museumsbudsjett. Det er også forskjell på energieffektivisering i et bygg fra 1980-tallet og et fredet bygg fra 1700-tallet, mener Nielsen. Et av regjeringens forslag er å støtte inntil 50 prosent av investeringskostnaden for enøk-tiltak.
– Hvis et tiltak koster en million, må vi likevel ut med 500 000. Det er et betydelig beløp for et museum, sier Nielsen.
Ifølge Nielsen er de største strømslukene middelalderbygningene Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Begge bygninger regnes som nasjonale minnesmerker, er eid av staten og forvaltet gjennom Statsbygg, som har ansvaret for vedlikeholdet. Bymuseet har formidlingsansvaret og må betale 100 prosent av strømregningen.
– Vi kan ikke bare skru av strømmen for da kan bygningene ta skade. Interiøret er også del av samlingen, og det er utsatt for fukt og potensielt skadedyr, sier Nielsen.
– Vi må gå i dialog med Statsbygg om fordeling av kostnadene.
Ifølge Statsbygg har de fleste av deres leietakere inngått strømavtale med fastpris som gjør at mange kommer bedre ut av strømkrisen enn de som ikke har en slik avtale.
– Bymuseet har valgt å ikke være med i avtalen om fastpris, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.
Bymuseet i Bergen er ikke alene om problemene. Ifølge en undersøkelse, gjennomført av Museumsforbundet i september, oppgir 82 prosent av museene som har svart at de økte strømprisene oppleves som en utfordring.
– Vi er i en økonomisk veldig sårbar situasjon, som i år er forverret på grunn av strømsituasjonen, sier Cecilie Øien, direktør ved Preus museum i Horten, Norges nasjonale museum for fotografi.
Museet har i flere år slitt med overfylte magasiner og har vært nødt til å leie ekstra lokaler. Strømutgifter og leiekostnader blir mye på en gang for et lite museumsbudsjett.
I fjor oppdaget de at lokalet de leier av Forsvarsbygg ikke er klimatisk egnet for et magasin, slik at de måtte finne et annet. Men siden avtalen med Forsvarsbygg er uoppsigelig til 2025, betaler de dobbelt leie. Krisen toppet seg i september da Horten kommune, for å redusere sine egne strømutgifter, sa opp leieavtalen på et annet magasin. Det ble dråpen for museet, som gikk ut og sa at museet måtte stenge for å håndtere utgiftene med å finne et nytt lokale. Heldigvis for museet snudde kommunestyret, og leieavtalen ble forlenget.
Øien forteller at strømkrisen gjør at de ikke har noen økonomisk buffer til å finne nye lokaler på kort tid.
– Dette er eksempel på en liten ting som får enorme konsekvenser. Det viser hvor enormt sårbar museumsøkonomisen er, sier Øien.
Nå er hun glad for at kommunen har hjulpet dem slik at de slipper å stenge.
– Den type støtte er av og til avgjørende for å komme ut av en slik situasjon, sier Øien, som legger til at sårbarheten i økonomien ikke er løst.
Les også:
