Publisert 15. august 2013 kl. 10:07
– Vi vil ikke legge mange føringer på utvalgets arbeid, sier statssekretær Ragnhild Setsaas.
– Dette arbeidet kan fort få konsekvenser, sier leder av finansieringsutvalget Fanny Duckert.
– Vi ønsker at finansieringssystemet skal bidra til å heve kvaliteten i sektoren, sørge for at flere miljøer kan heve seg internasjonalt ogat utdanningene skal ha relevans i samfunnet, sier Ragnhild Setsaas, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
I Forskningsmeldingen ble det varslet en gjennomgang av dagens finansieringssystem. Mandatet til finansieringsutvalget, som skal ledes av professor Fanny Duckert, er å vurdere de direkte bevilgningene over statsbudsjettet og den eksterne finansieringen gjennom Norges forskningsråd og EU. Det innebærer at utvalget skal vurdere om institusjonene skal få mer penger til fritt bruk eller om mer skal tildeles øremerkede formål. Det skal også vurderes om de resultatbaserte delene av finansieringen skal beholdes, reduseres eller utvides. Det eneste utvalget ikke får lov til å kreve er økte bevilgninger.
Vurderer insentiver
– Finansieringssystemet har virket i 10 år og har bidratt til at mål i kvalitetsreformen er oppnådd. Ett av våre mål er at finansieringen skal skape en mangfoldig sektor, og det er viktig for oss å se om finansieringen bidrar til det, sier Setsaas, som understreker at utvalgets anbefalinger ikke blir bindende.
– Utvalget har ikke beslutningsmyndighet, men skal gi sin anbefaling. Det har fått et bredt mandat, for vi vil ikke legge for mange føringer. Vi vil at de skal bruke sin kompetanse så vi får et godt kunnskapsgrunnlag å gå videre med.
– Kritikere av dagens system mener at institusjonene bruker for mye krefter på å innrette seg etter de resultatbaserte komponentene i forhold til hva de får igjen for det.
– Det er ett av flere viktige elementer som dette utvalget vil vurdere.
Ingen SV-føringer
– SV ønsker redusert bruk av resultatbasert finansiering – hvilke føringer ligger på utvalget?
– Vi har ikke lagt noen SV-føring på deres arbeid. Det sentrale målet vårt er å oppnå kvalitet, det er det viktigste og det er det de skal gå etter.
Fanny Duckert, som er dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), skal lede arbeidet. Som leder innen universitets- og høyskolesektoren er hun godt kjent med debattene rundt de resultatbaserte finansieringskomponentene. Den resultatbaserte finansieringen er i mange kretser upopulær. Sist gikk hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO, Kristian Mollestad, ut i Forskerforum og advarte mot for stor tro på denne finansieringsmodellen. Duckert stiller seg imidlertid åpen for ulike konklusjoner.
– Det er et stort og vidt mandag, og vi må ta stilling til veldig store og viktige problemstillinger. Dette handler om finansieringen av universitets- og høyskolesektoren, men også om forskningsfinansieringen i Norge. Det jeg er opptatt av er at det blir en god og åpen prosess, sier Duckert.
Å telle kvalitet
Arbeidet er ennå ikke påbegynt, og skal ikke være fullført før utgangen av 2014, men allerede nå ser hun utfordringene som er i vente. Om finansieringssystemet skal fremme kvalitet – hva innebærer nå egentlig det?
– Én av utfordringene våre er kvalitet. Hva er det? Det er alltid enkelt med det man kan telle, men hvordan man måler kvalitet er krevende, og det er en av de utfordringene vi møter daglig ved universitetet. Handler det om gjennomstrømning, er det karakterer, eller er det studentenes trivsel? Disse diskusjonene har vi hele tiden, sier hun.
Konklusjonene til utvalget har potensial til å skape stor uro i sektoren. Finansieringssystem er også et ord for folks lønninger og institusjonenes budsjetter. At arbeidet innebærer stor makt, vil Duckert imidlertid ikke være med på.
– Vi skal frembringe oppdatert kunnskap om situasjonen i dag, om hva som er svakhetene, og hva som er alternativene for fremtiden. Det er viktig at vi får frem alle elementene, for dette kan fort få konsekvenser. Vi kan skissere noen veivalg, men det må bli opp til politikerne å ta valget.
