Så mye vil det koste å tilby praksis i disiplinutdanninger
Annonse
Annonse

Så mye vil det koste å tilby praksis i disiplinutdanninger

Av Lina Christensen

Publisert 4. mai 2021

Hvor mye ville en praksisplass for en student i samfunnsvitenskap eller ingeniørfag kostet? Her er statsråd Henrik Asheims regnestykke.

I mars kom kunngjorde regjeringen at de vil satse på mer praksis i studieprogrammer, der dette i dag ikke er vanlig. Målet er å knytte arbeidslivet og studielivet nærmere hverandre, og å få studentene enklere ut i jobb etter endte studier. Ifølge Studiebarometeret for 2020 oppgir færre enn én av fire av studentene at de har hatt praksis som del av utdanningen.

– Det er egentlig ingen grunn til at det bare er profesjonsutdanningene som skal ha praksis. Det burde være like selvfølgelig at en historiestudent fikk prøve seg i arbeidslivet underveis i studiet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H) i mars.

Annonse
Roy Steffensen (FrP). Foto: Stortinget

Nå lurer Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet på hva kostnadene ved økt bruk av praksis vil bli.

«I St.mld. 16 tas det til orde for mer praksis for studenter. Dette er etterspurt av mange, men vil medføre økte kostnader. Til samme melding ønsker NHO finansiering/tilskudd fra staten til bedrifter som tar inn praksisstudenter.

Kan statsråden redegjøre for kostnadene man ser for seg ved mer praksis for studenter, og hvilke kostnader NHOs forslag kan beregnes til» spør Steffensen i et skriftlig spørsmål.

Ønsker ikke ordninger for å støtte bedrifter som ikke ser nytten av praksissamarbeid

Ifølge NHO bør det etableres et tilskudd til bedriftene som har praksisstudenter, særlig små og mellomstore bedrifter.

Til det kommenterer Asheim følgende:

«Jeg mener at hver enkelt virksomhet må vurdere om et utdanningssamarbeid bygger opp under egne interesser, og om det er noe virksomheten ønsker å delta i. Et samarbeid kan være gunstig blant annet med tanke på rekruttering og tilgang til kompetanse, og som en mulighet til å etablere eller styrke relasjoner med lokale utdanningsinstitusjoner. Et samarbeid kan være gunstig blant annet med tanke på rekruttering og tilgang til kompetanse, og som en mulighet til å etablere eller styrke relasjoner med lokale utdanningsinstitusjoner».

Asheim skriver videre:

«Jeg mener altså at gevinstene av å delta i praksissamarbeid er store, og at praksisstudenter og samarbeid med fagmiljøer er en ressurs. Jeg mener derfor at det er bedre at utdanningsinstitusjonene satser på praksissamarbeid med bedrifter som ser verdien i slikt samarbeid, heller enn at vi skal bygge ordninger for å støtte bedrifter for å ta inn studenter som de ikke ser nytten av».

Han understreker at kostnadene vil være annerledes for sektorer som er pålagt å bidra til utdanning og opplæring av studenter, og de som kan velge om de ønsker å ta inn praksisstudenter. Videre sier han at offentlig sektor bør gå foran med å tilby praksisplasser.

Asheims beregninger

Et eventuelt tilskudd til bedrifter vil komme på mellom 480 millioner kroner og 1,68 milliarder kroner, ifølge Asheims beregninger.

Kostnaden avhenger av tilskuddssatsen og lengden på praksisoppholdet. Satsen på praksisopphold er beregnet ut fra basistilskuddet for lærlinger. Asheim har tatt utgangspunkt i bachelor- og masterstudenter på fagområdene der det i dag ikke er obligatorisk praksis, som økonomi og administrasjon, matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora, ingeniør og teknologi.

  • 12 uker: 40 600 kroner i tilskudd per student
  • 6 uker: 20 300 kroner i tilskudd per student
  • 3 uker: 10 150 kroner i tilskudd per student

Han kommer fram til at det er behov for 41 385 praksistilskudd i året dersom alle disse studentene skal få ett praksisopphold i løpet av gradsutdanningen sin.