Slik satser nordiske land på forskning: Finland
LUKK

Slik satser nordiske land på forskning: Finland

Av Asle Olav Rønning og Lina Christensen. Illustrasjoner: Hanne Berkaak

Publisert 13. januar 2025

Finland har forpliktet seg til å øke satsingen på forskning kraftig. Bakteppet er mange år uten økonomisk vekst.

Hva preger satsingen på forskning og utvikling (FoU) i de ulike nordiske landene? I denne artikkelen ser vi på Finland.

Vil tilbake til gamle høyder

FoU-andelen skal opp fra dagens 3 prosent av BNP til 4 prosent innen 2030, ifølge forpliktende tverrpolitisk enighet. Bakteppet er høy arbeidsledighet og svak økonomisk vekst.

− Det er et samstemt syn at Finland i framtida kun kan lykkes basert på høy kompetanse i innovasjon og teknologi, sier Antti Pelkonen, ekspert på forskningspolitikk og rådgiver ved statsministerens kontor.

Finland er i manges øyne landet som har satset tungt på vitenskap og teknologi, men i en lang periode har ikke dette vært et prioritert område på de offentlige budsjettene. Private investeringer i forskning har også falt.

Forskningsmidler i Finland:

  • Mest ambisiøs i Norden
  • Vanskelig økonomisk situasjon
  • Tverrpolitisk enighet

Styrking av FoU

I høst plusset statsminister Petteri Orpos konservative regjering på med 280 millioner euro (3,2 mrd. NOK) på FoU-budsjettet for neste år. Økningen til forskning skjer på tross av det kuttes på mange andre samfunnsområder.

Snuoperasjonen startet under den forrige regjeringen, ledet av Sanna Marin fra sosialdemokratene. Da ble to tverrpolitiske arbeidsgrupper i Eduskunta, den finske nasjonalforsamlingen, enige om en forpliktende målsetting om styrking av FoU. Alle partier var med.

Pelkonen sier at hensikten med initiativet i nasjonalforsamlingen «var å finne ut om Finland virkelig vil investere i forskning og innovasjon eller ikke». Det økonomiske bakteppet er ikke godt. Arbeidsledigheten ligger på rundt 7 prosent.

Skal på skinnene igjen

Nokia, som i 2014 måtte gi opp å konkurrere på det globale mobiltelefonmarkedet, var lenge selve flaggskipet. Nokia er fortsatt landets desiderte viktigste FoU-selskap, men i en nedskalert utgave.

− Finland har egentlig ikke kommet seg etter Nokias kollaps og finanskrisa i 2008. Vi har hatt 17 år med svak økonomisk vekst. Dagens regjering er veldig fokusert på å få den finske økonomien og de offentlige finansene tilbake på skinnene, sier Pelkonen.

I Finland er oppgavene som i Norge utføres av Norges forskingsråd, delt mellom det næringslivsrettede Business Finland og det mer akademisk rettede Research Council of Finland.

Det legges vekt på investeringer gjennom Business Finland, og særlig investeringer som bidrar til å styrke samarbeid mellom næringslivsaktører og forskningsinstitutter og universiteter.

− Smalt perspektiv

Hvordan ser satsingen ut fra grasrota? Ikke alle forskningsmiljøer føler seg like høyt prioritert. Maria Pietilä er samfunnsviter ved University of Eastern Finland. Hun sier at det er bra at alle partiene har forpliktet seg til å satse på forskning.

− Alle er positive til at det nå er enighet om økt finansiering til forskning. Det at det er en avtale blant partiene, betyr at dette ikke vil være avhengig av skiftende regjeringer, sier Pietilä.

Hun forteller at det er en debatt i universitetsmiljøene om innretningen på økningen i forskningsmidler, fordelingen mellom ulike fag og hvor langsiktig satsingen egentlig er.

− Den økte pengebruken på forskning ser ut til å være fokusert på bedring av Finlands konkurranseevne, økonomisk vekst og behovene i arbeidsmarkedet i et smalt perspektiv. Det har vært lagt mye vekt på teknologi og naturvitenskap. Det er i noen grad en instrumentell oppfatning av forskningens rolle som ligger til grunn, sier Pietilä.

Postdoktoren føler ikke at de politiske signalene har noen betydning for hennes egen oppfatning av muligheter for karriere innenfor akademia, sammenlignet med for noen år siden. Akademia framstår fortsatt som en ganske utrygg karrierevei.

− Men om jeg var forsker innen for eksempel teknologivitenskap, ville kanskje min oppfatning vært litt mer optimistisk, legger hun til.

  • Les hele serien: