Hva preger satsingen på forskning og utvikling (FoU) i de ulike nordiske landene? I denne artikkelen ser vi på Norge.
De offentlige bevilgningene til FoU i Norge har ligget flatt siden 2018, og bevilgningene som andel av utgiftene på statsbudsjettet har falt.
Ingen andre nordiske land har et næringsliv som relativt sett bruker så lite på forskning. Det er derfor staten som må dra lasset.
En periode med vekst i budsjettene fra 2013 bidro til at offentlig finansiert FoU som andel av BNP kom opp på 1 prosent i 2016 og holdt seg der i noen år. Nå har denne andelen gått ned igjen, i takt med svært høye olje- og gassinntekter, som driver BNP i været.
Norge følger EUs mål om at offentlig finansiert forskning skal utgjøre 1 prosent av BNP og privat finansiering 2 prosent. Det samlede målet skal nås innen 2030.
Det er imidlertid ikke noen langsiktig forpliktende plan for den offentlige finansieringen utover de årlige statsbudsjettene.
Det er særlig målet om næringslivets finansiering som er det vanskelige. Det skyldes blant annet at norsk næringsliv er mindre FoU-intensivt enn i mange andre land. Norges største selskap, Equinor, investerer årlig rundt tre og en halv milliard kroner i FoU. De to største finske og svenske FoU-selskapene – Nokia og Ericsson – setter av mange ganger så mye.
− Målet om 2 prosent BNP i næringslivet er et mål om å endre næringsstrukturen. Det er kanskje et litt for ambisiøst mål for forskningspolitikken, sier Egil Kallerud, tidligere spesialrådgiver i Nordisk institutt for studier av forskning og innovasjon (NIFU).
− Er målet om at Norge skal nå 3 prosent av BNP innen 2030, realistisk?
− Nei, sier Kallerud.
Han peker på at målet ble satt tilbake i 2005. Det er gjentatt av alle seinere regjeringer, også Støre-regjeringen.
Den første langtidsplanen for forskning ble utarbeidet under den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen og lagt fram av Solberg-regjeringen. Denne var ambisiøs, og det fulgte penger med.
Den andre langtidsplanen fra Erna Solbergs regjeringstid hadde også ambisjoner, men her kom det ikke nye penger. Den tredje langtidsplanen, lansert av Støre-regjeringen, har koblet seg helt fri fra økonomiske forpliktelser.
Samtidig er det helt riktig, som forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sa på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar i fjor høst, at det er få som slår Norge når det gjelder offentlig finansiert FoU.
Her har Norge gjennom flere år ligget helt i toppen globalt, sammen med land som Sør-Korea, Tyskland, Sveits og Østerrike.
− Til tross for at vi har et av verdens høyeste BNP per innbygger, ligger nivået på offentlig FoU som andel av BNP høyt, fastslår Kallerud.
Kallerud peker på andre faktorer enn tallene i statsbudsjettet som påvirker tilgangen på forskningsmidler. Han mener at det var nødvendig for regjeringen å gjøre en økonomisk opprydding i Norges forskningsråd. Det endte med utsatte utlysninger og en stor ekstrabevilgning fra daværende statsråd Ola Borten Moe på 1,6 milliarder kroner rett før jul i 2022.
I praksis måtte nye penger gå til å dekke gamle forpliktelser. Kallerud peker på at når det dessuten kuttes i grunnbevilgninger til universiteter og høgskoler, gir også det en negativ effekt for forskningsaktiviteten.
I regjeringens forslag til budsjett for 2025 går FoU-bevilgningene ned. Dette skyldes i hovedsak redusert innbetaling til EUs rammeprogram for forskning og at budsjettordningen for Norges forskningsråd legges om. Det ligger ikke an til at 1-prosent-målet blir nådd i 2025.
Norges forskningsråd mener uansett at dette ikke er godt nok, og at den offentlig finansierte FoU-andelen i Norge bør opp på 1,2 prosent av BNP.
I november ga Forskningsrådet et overordnet innspill til regjeringens neste statsbudsjett, altså for 2026. Da formulerte Gunnar Bovim, styreleder i Forskningsrådet, seg slik i en pressemelding:
− Skal Noreg få til den nødvendige omstillinga raskt nok til å møte utfordringane, må den offentlege FoU-innsatsen over tid aukast til minst 1,2 prosent av BNP for å utløyse meir forskning og innovasjon av høg kvalitet for auka nasjonal tryggleik og rask omstilling.
En slik økning ville i dag bety 12 milliarder kroner ekstra til FoU.
