Nyheter | Slovenia
Publisert 19. januar 2026 kl. 16:06
Sentralt i reformene står forskningsloven fra 2022, som blant annet har gitt mer forutsigbar offentlig finansiering og opprettelsen av Aris, et samlende forskningsråd, skriver Science|Business.
Slovenia har også satt seg som mål å bruke 1 prosent av BNP på forskning og 0,25 prosent på innovasjon – en betydelig økning fra dagens 0,81 prosent. Totalt skal 3,5 prosent av BNP gå til forskning og utvikling innen 2030, på linje med Sverige som i dag er landet i Europa som bruker mest på forskning.
Jana Kolar, direktør for Nasjonal- og universitetsbiblioteket, mener at reformene gir resultater, men advarer om at tidligere løft har blitt reversert etter økonomiske nedgangstider. Gregor Majdič, rektor ved Universitetet i Ljubljana, har tro på at reformene opprettholdes fordi de allerede har blitt vedtatt av høyresiden og iverksatt av sentrumspartier.
Reformen betyr også at finansieringen går til universitetene, som så fordeler pengene, i stedet for å støtte enkelte forskningsgrupper.
Blant utfordringene er en annen reform, som økte lønnen for offentlig ansatte, bidrar til at universitetene bruker opptil 50-90 prosent av budsjettene på lønn, og dermed har lite rom for faglig utvikling.
