Publisert 5. juli 2022 kl. 10:43
Ti kjappe er Forskerforums månedlige spalte med medlemmer i Forskerforbundet. Dette intervjuet ble publisert i Forskerforums mainummer.
– Valdresmusea har «vist evne til å være nyskapende og uredde ved å ta opp vanskelige og kontroversielle tema», sa kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) da dere fikk prisen for årets museum. Gratulerer med seieren!
– Takk! Det var tre veldig gode konkurrenter, så jeg var ikke overbevist om at vi ville vinne. Når jeg vet hvordan vi har jobbet, så synes jeg ikke det var ufortjent!
– Hvordan har dere jobbet?
– Vi har jobbet med temaer som er vanskelige å ta opp, som en utstilling om norsk nasjonalisme fra 1945. Nå skal Valdresmusea ha en konferanse om fjellet, der blant annet hyttebygging skal være et tema.
– Men du jobber ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, som er del av Valdresmusea. Hva slags arbeidsplass er det?
– Vi er et kunnskapssenter og et arkiv. I normalår reiser vi på fire til seks feltarbeid, der vi registrerer plagg i privat eie, og legger dem inn i vårt arkiv. Vi skriver en beskrivelse, tar mål og finner ut hvem som har eid plagget tidligere.
Les også: Det finnes nesten ingen steder som er vanskeligere å endre enn museer
– Hva jobber du med for tiden?
– I det siste har jeg jobbet med utstillingen «Fyrstedamer i bunad», der bunadhistorien blir fortalt gjennom sentrale kvinneskikkelser – alt fra dronning Sonja til Hulda Garborg. Jeg har også hatt et prosjekt gående ganske lenge om draktskikken rundt Oslofjorden.
– Hva kjennetegner draktskikken rundt Oslofjorden?
– De fleste steder har den vært ganske motepreget. Mange har hatt god råd og tilgang til de siste motetrendene. Vi vet at bondedamer brukte todelte antrekk med trøye og stakk, med serk under og snøreliv over serken. Mange drakter hadde dyrt stoff av kvalitet, som silke.
– Hvordan har skikken vært andre steder i landet?
– Flere andre steder har det vært mer tradisjonelt. Enkelte steder finner vi trekk fra renessansen fram til begynnelsen av 1800-tallet, som i Valdres. Det vil blant annet si høyt liv, bringeduk, stølbelte og annen type snitt. Dette ble også brukt i Østfold og Vestfold på 1600-tallet, men ikke på 1700-tallet.
– Hva er din favorittbunad?
– Jeg er glad i herregårdsbunaden fra Østfold, men bringeduksbunaden fra Valdres er også nydelig. De er rekonstruerte og skiller seg litt ut.
– Over til noen faste spørsmål. Hva ville du gjort hvis du var statsråd?
– Vi er opptatt av at det må gjøres noe med utdanningen innen små håndverksfag. Det er typiske modningsfag, der folk ofte er godt i gang med annen karriere når de finner ut at de vil bli bunadtilvirker eller møbeltapetserer. Utdanningsmulighetene børe være lettere tilgjengelig, ha høyere status, og det bør være mulig å leve av det.
– Hva er den viktigste boka i ditt akademiske liv?
– Jeg vil ikke akkurat kalle den akademisk, men boka som virkelig fikk meg hektet på drakthistorie, var Våre klær gjennom tidene av Henny Harald Hansen. Jeg leste den en gang som tenåring.
– Hvis du skulle jobbet på en annen institusjon, hvor som helst i verden, hva ville du gått for?
– Det finnes store internasjonale museer med fantastiske draktsamlinger, som Victoria and Albert Museum i London eller the Met i New York. Jeg hadde gjerne jobbet der, men jeg tror ikke kvalifikasjonene rekker.
Les også:
