Svensk retrett
LUKK

Svensk retrett

Av Siri Lindstad

Publisert 3. desember 2013

Brått dro den svenske regjeringen i gang diskusjonen om å gjøre læresteder om til stiftelser. Like brått avlyste de debatten. Og neste år er det valg.

svensk-retrett


– Selv de mest ivrige talspersonene for reformer syntes høringsforslaget var for dårlig, sier Karin Åmossa.Foto: Martin Haufmann

Fakta

NTNU og universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø har økt antallet iranske ph.d.-stipendiater fra 91 våren 2010 til minst 155 høsten 2013. De aller fleste er innenfor teknisk- naturvitenskapelige fag. Antall iranske stipendiater i dag (og i 2010):

  • NTNU: 89 (63)
  • UiO: 31 (18)
  • UiB: 15 (0)
  • UiS: 14 (7)
  • UiT: 3 (2)

– Regjeringen har formelt sett ikke kalt tilbake høringsforslaget, men de har utsatt utredningen. Det synes vi var en klok avgjørelse, sier Karin Åmossa. Hun er sjefsutreder ved Sveriges universitetslärarförbund (SULF), Forskerforbundets svenske søster.

Det var i juni i år at det svenske utdanningsdepartementet sendte ut et forslag om nye eierformer på høring. Regjeringen ønsket å åpne for mulighetene til at svenske høyskoler og universiteter kunne få status som en egen juridisk enhet.

Annonse

– I dag styres de statlige lærestedene av regler myntet på svenske forhold, uttalte Andreas Arvidsson, politisk rådgiver i Utbildningsdepartementet.

– Finnes rom allerede

Regjeringen mente at en endring i eierform ville kunne skape et større handlingsrom for institusjonene og gjøre dem mer fleksible og handlingskraftige i møtet med internasjonal konkurranse. SULF etterlyser på sin side en ideologisk debatt.

– Det å gjøre om på eierformene slik at institusjonene blir selvstendige juridiske enheter, er i bunn og grunn et ideologisk spørsmål om økt privatisering. Men i høringsforslaget framstilles det hele som om det bare er snakk om praktiske endringer, sier Åmossa.

– Det er relevant å spørre hva de svenske institusjonene behøver for at de i større grad enn i dag skal kunne inngå avtaler og konkurrere på egne vilkår. Og det er godt mulig at svaret er økt selvstendighet for høyskolene og institusjonene. Men det man gjør i dette forslaget, er å slenge barnet ut med badevannet. Det er jo bare å vedta at institusjonene skal kunne inngå selvstendige avtaler innenfor det systemet som allerede finnes, og som faktisk fungerer ganske bra.

– Redde for ryktet utenlands

Svensk akademia er enig i at forslaget fra regjeringen er for lite gjennomtenkt og grundig, ifølge Åmossa.

– Man foreslår en type stiftelse som ikke skal ha noen egenkapital. Stiftelsene blir derfor avhengige av tilskudd på samme måte som andre institusjoner, med den forskjell at det garanteres mindre penger.

Hun sier at hun ble mest overrasket over høringsuttalelsen som kom inn fra Karolinska Institutet (KI).

– Dette er Sveriges flaggskip innen forskning, og ideologisk sett er de for en stiftelsesform. De er likevel mot dette forslaget fordi denne formen for stiftelse skulle være så tannløs at de er redde for at deres rykte utenlands skulle bli dårligere.

Eller som Anders Hamsten, rektor ved KI, selv sier i et intervju med instituttets egen avis:

– Ettersom Karolinska Institutet har en sentral rolle som Sveriges eneste medisinske universitet, er det viktig at vi har en organisasjonsform der vi har hele samfunnet i ryggen. Vi vil ikke at en endring i organisasjonen påvirker vår sterke stilling og tilliten til oss.

I fanget på ny regjering

Nå er altså høringsforslaget utsatt med seks til tolv måneder. Utdanningsminister Jan Björklund sier i en uttalelse at regjeringen tar all kritikken til etterretning og vil derfor utrede saken bedre.

– Spørsmålet blir hvilken regjering vi har fra høsten, og hvem som skal ta opp igjen saken, sier Åmossa.

SULF ser gjerne at spørsmålene om økt handlingsrom for institusjonene utredes, men da på en grundigere måte. Det er det flere som støtter opp om.

– Det beste er om man i stedet setter ned et regjeringsoppnevnt utvalg. Dette haster ikke, og det er viktig at en endring er demokratisk forankret. Man bør også se på ulike alternativer og være fleksible for å løse det som er problematisk, sier Margot Wallström, styreleder ved Lunds universitet i et intervju med universitetets eget nettmagasin.

Ingen norsk diskusjon

Her til lands har diskusjonen om eierform vært stille siden daværende utdanningsminister Kristin Clemet i 2004 skrinla forslaget fra flertallet i det såkalte Ryssdal-utvalget om å åpne opp for stiftelsesformen. Og noen ny diskusjon om eierform er ikke på trappene, skal vi tro vår nye kunnskapsminister.

– Det står ikke noe om dette i plattformen, og dette er ikke noe vi jobber med nå, sier Torbjørn Røe Isaksen.