Den svenske regjeringen har besluttet å inndra midlene Vetenskapsrådet deler ut til utviklingsforskning. Beslutningen ble tatt dagen før «midsommarafton» og har ført til mye uro i svensk akademia.
Midlene har finansiert blant annet forskning på fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling i lavinntektsland.
Beslutningen er signert Sveriges utenriksminister Tobias Billström fra det liberalkonservative partiet Moderaterna (M). Ifølge Dagens nyheter inneholder vedtaket ingen begrunnelse.
Forskere som har sendt inn søknader om forskningsmidler skal ha fått vite om beslutningen tirsdag gjennom en epost fra Vetenskapsrådet, som tilsvarer Forskningsrådet i Norge. Ifølge Dagens nyheter gjelder vedtaket med umiddelbar virkning, slik at en pågående søknadsprosess må avbrytes. Søknader som allerede er sendt inn vil ikke bli vurdert.
«Vi beklagar att vi behöver ge detta besked så sent och förstår att det innebär en stor besvikelse», skriver Vetenskapsrådet.
– Hele prosessen er uforståelig. Det ser ut til å være en beslutning med null forankring, null dialog med sektoren og kommer helt uformidlet, sier Shirin Ahlbäck Öberg, professor i statsvitenskap, til avisen.
Hun berøres ikke selv av vedtaket, men er urolig for den akademiske friheten i Sverige.
– Tanken er at vi i Sverige skal ha fri forskning og at høyere utdanning skal være fri fra politisk kontroll. Den aller beste måten å styre på fra politisk hold er gjennom finansiering, så det sier seg selv at dette er politisk kontroll av forskning. Det skjer på veldig kort varsel og uten at de i det hele tatt gidder å begrunne hvorfor de gjør det. Det er opprørende, sier Shirin Ahlbäck Öberg.
Fram til i år har utviklingsforskning hatt et budsjett på 180 millioner svenske kroner, som fordeles av Vetenskapsrådet.
Ifølge Dagens nyheter er søknader fra i underkant 250 forskere berørt. Men ettersom søknadene ofte dreier seg om internasjonale samarbeidsprosjekter, kan langt flere forskere være rammet. Respektløst overfor alle forskerne som har brukt tid på søknadene, mener Shirin Ahlbäck Öberg.
Det svenske forskningsrådet har finansiert tilskudd til utviklingsforskning siden 2013 med målrettede midler over statens bistandsbudsjett.
Johan Forsell (M), minister for bistand- og utenrikshandel, begrunner vedtaket med hvor bistandspengene har størst nytte.
– Bakgrunnen er at vi har en krig i Europa, med enorme humanitære behov i Ukraina og stort behov for å gjenoppbygge Ukraina, noe vi skal gjøre i mange år. Da må vi endre på bistanden, sier Forsell til Dagens nyheter.
På spørsmål om regjeringen har noe imot forskning på fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling i lavinntektsland, svarer han dette:
– Nei, absolutt ikke. Men spørsmålet er hvor bistandspenger gir størst nytte. Vi tror behovet er større i Ukraina enn på høyskolene.
Les også:
