En stor andel av medisinstipendiatene i Oslo har opplevd uetisk press, viser en ny studie. En annen, landsomfattende, undersøkelse antyder at tellekantsystemet og pengejag spesielt rammer unge forskere, skriver fagbladet Forskningsetikk.
Blant de 72 som nylig hadde fullført en doktorgrad ved Medisinsk fakultet i Oslo oppga tre prosent at de hadde opplevd press om å gjøre de mest alvorlige formene for vitenskapelig uredelighet, altså å fabrikkere, forfalske eller plagiere.
– Det mest oppsiktsvekkende gjelder medforfatterskap. Én av tre forteller at de har opplevd press om dette. I tillegg svarer 13 prosent at de har opplevd andre former for uetisk press, for eksempel knyttet til analyse, tolkning eller presentasjon av data, forteller Bjørn Hofmann, som er en av forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet Research Ethics.
Ifølge Hoffman er miljøet på arbeidsplassen og veilederens holdninger viktigere enn etikkundervisningen for å forme stipendiatenes holdninger.
Spørsmål om forfatterskap peker seg ut som en stor utfordring også i den landsomfattende studien Research Integrity in Norway (RINO) fra 2018-2019. Mer enn 7000 forskere fra hele landet har svart på spørreundersøkelsen. Nesten ni av ti svarer at de oppfatter såkalt gaveforfatterskap som enten ganske eller svært problematisk. Én av ti vedgår å ha vært med på tildeling av minst ett slikt ufortjent forfatterskap.
I en kvalitativ oppfølging av spørreundersøkelsen kommer det imidlertid fram at unge er ekstra sårbare. Både gaveforfatterskap og det å nekte forfatterskap blir mye diskutert, og det blir framhevet at medforfatterskap har blitt mer aktuelt og samtidig mer komplisert. Negative maktforhold, for eksempel avhengighetsforhold til veiledere nevnes som én utfordring.
– I den kvalitative delen ser vi at mange kan være enige i at vi har gode normer, men de må tilpasse seg den virkeligheten de lever i. Det er ikke så lett å ha høye idealer om medforfatterskap og siteringspraksis når virkeligheten handler om å ha så mange publikasjoner som mulig eller
å skaffe penger til nye prosjekter, mener prosjektleder for RINO-studien Matthias Kaiser, ifølge Forskningsetikk.
