– Fra sjokk til sinne, og så til oppgitthet, slik har 2025 vært. I dag er det visst nærmest blitt legitimt at millioner av mennesker i Afrika kan komme til å dø innen årets slutt uten at så mange synes å bry seg. Status quo for global helse og forskning er verre enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg, sier Anna Mia Ekström, forsker på global helse ved Karolinska Institutet i Sverige.
I 25 år har hun jobbet med reproduktiv helse, hiv, vaksine og infeksjoner. Feltet hennes er blant dem som virkelig har vært i hardt vær etter Trumps politikk med Make America Great Again (MAGA).
USA har vært verdens største giverland til global helse, blant annet til forebygging og bekjempelse av malaria, tuberkulose og hiv/aids. 84 prosent av midlene har gått til Afrika sør for Sahara, ifølge Global Health Policy. Nå er mesteparten av dette borte.
Ekström er bekymret over selvsensuren blant forskere og bistandsarbeidere som rammes av kuttene: Dersom ingen vil si noe, kan vi miste oversikten over det som skjer.
– Jeg har hørt om at forskningsstudier som skal se på konsekvenser av kuttene, ikke settes i gang til tross for at de har fått støtte. Forskerne er redde for å irritere på seg noen og brenne broer.
– I vår verden er alle redde, legger hun til.
En grunn til det er at kampen om midlene er blitt hardere. En viktig finansieringskilde for Ekström er potten «utviklingsforskning» fra Sida, Sveriges svar på Norad. Den er blitt redusert med mer enn 50 prosent de to siste årene.
Kuttene mener hun er et symptom på at det blant politikere og i samfunnet ellers er en svært dårlig forståelse for krisen global helse står overfor.
– Når det blir slutt på å behandle og forebygge smittsomme sykdommer, så vil det komme ut av kontroll på et tidspunkt. Nå må Europa handle.
Professor Thorkild Tylleskär ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen lurer innimellom på hva hans veileder, Hans Rosling, ville sagt om situasjonen. Rosling (1948–2017) er kjent for boka Factfulness. Obama omtalte den som en «håpefull bok om potensialet for menneskelig fremgang» i Business Insider. Ville Roslings optimistiske verdensbilde fått seg en knekk om han levde i dag?
– Lenge var det stor optimisme på vårt felt. Barnedødelighet og fattigdom gikk ned, det kom bedre vaksiner og nye medisiner mot hiv og aids. I dag er dette snudd opp ned. Alt er kaotisk og veldig uoversiktlig, sier Tylleskär, som har jobbet med afrikanske partnere siden 1980-tallet.
Selvsensur er også blant hans bekymringer. Ingen av hans afrikanske partnere vil snakke med Forskerforum.
– En av mine ph.d.-kandidater som jobbet ved amerikanske CDC, Centers for Disease Control and Prevention, i Kenya, har mistet jobben sin. De har sparket alle, bortsett fra én person på hver avdeling.
I 2023 sto fem donorer for 90 prosent av all internasjonal støtte til hiv/aids-arbeid. USA var den klart største og bidro med 73 prosent, hovedsakelig kanalisert gjennom programmet PEPFAR, The United States President’s Emergency Plan For AIDS Relief, ifølge en studiepublisert i The Lancet HIV i mai. John-Arne Røttingen, direktør for Wellcome Trust, som er en av verdens største stiftelser for helseforskning, viste i et intervju med Forskerforum tidligere i år til hvor viktig bistandsfinansierte programmer som PEPFAR er. De rommer ikke bare bekjempelse av sykdommer, men også forskning.
PEPFAR har eksistert i over 20 år og skal ha reddet 26 millioner liv, ifølge WHO. Det har av republikanere imidlertid blitt kritisert for å oppfordre til abort. Nå er store deler av bevilgningene borte. Det kan bety mellom 4,43 millioner til 10,75 millioner flere hiv-smittede fra 2025 til 2030, ifølge Lancet HIV-studien. Den er en av få som har våget seg til å estimere hva konsekvensene kan bli på lengre sikt.
– PEPFAR har finansiert mesteparten av hiv-medisinene i Afrika. Flere land er i ferd med å gå tomme for medisiner, sier Tylleskär.
1. mai kom nok en dårlig nyhet for global helse: stans av store deler av forskningsstøtten fra The National Institutes of Health (NIH) til alle land utenom USA. Blant begrunnelsene var hensynet til nasjonal sikkerhet. Det har rammet Tylleskärs afrikanske partnere.
– Våre partnere ved et stort nasjonalt laboratorium i Sør-Afrika var nesten ferdige med en flerårig hiv-forebyggingsstudie da de i vår fikk beskjed om at alt innsamlet materiale, både digitale data og blodprøver, skulle destrueres, sier Tylleskär.
Han forteller at stort sett all USA-finansiert forskning er stoppet i Sør-Afrika. I etterkant har de hatt problemer med å få kontakt med de tidligere ansatte ved laboratoriet. En av dem svarte til slutt og sa at de ikke fikk lov til å svare på e-poster. Også PEPFAR-forskere skal ha fått forbud mot å svare på e-poster, holde møter og snakke om det som skjer.
Men ikke alle lar seg skremme. Tylleskär var nettopp på en hiv-konferanse der det med overlegg ble brukt ord som er blitt forbudt, som mangfold, inkludering og homoseksualitet.
Det har vært vanskelig å få tak i afrikanske kilder til artikkelen. Generalsekretæren i The African Research Universities Alliance (ARUA), professor John Gyapong, kommer likevel med en rask situasjonsbeskrivelse over Zoom.
– Det er en kaotisk og forvirrende situasjon. Spesielt har finansiering fra NIH vært viktig for universitetene, og den har vi mistet, sier Gyapong, som leder et nettverk av 23 ledende afrikanske universiteter.
Han peker på flere ting som er problematiske. Én ting er at helseforskning er sterkt knyttet til samfunnets behov for bedre helsetjenester og medisiner. En annen ting er hvordan dette påvirker forskerne personlig.
– Se for deg at du har rekruttert 100 forskere til et treårig program som med ett mister midler. Da må du sparke dem og sende enda et hundretall mennesker ut i arbeidsledighet.
Blant europeiske donorer har det foreløpig ikke skjedd store endringer, bortsett fra at støtten fra Storbritannia er redusert.
– Men vi ser en tendens til et skifte. Det investeres mer til forsvar, og global helse er kommet lenger ned på agendaen, sier Gyapong.
Professor Bruno Sunguya ved Muhimbili University of Health and Allied Sciences (MUHAS) i Tanzania vil til slutt ta en prat, men er forsiktig med å svartmale situasjonen.
– Mesteparten av finansieringen kommer fra USA, så jeg skal ikke si at vi ikke er påvirket. Vi har heldigvis mange partnere, og ser på hvordan vi kan få støtte fra andre. Alle strever med å finne forskningsmidler nå.
Sunguya er også urolig for tilgangen til forskningsdata og for framtiden til The DHS Program (The Demographic and Health Surveys), som siden 1980-tallet har vært finansiert av USAID.
Synguya mener det som skjer, viser at verden lenge har lent seg for mye på USA.
– Takket være USA, som har gitt stor støtte til hiv-forskning og utvikling av bedre medisiner, har vi hatt en stor nedgang i antall dødstall og smittede. Nå må vi ta et større ansvar selv.
