Publisert 30. april 2025 kl. 15:51
20. januar ble Donald Trump innsatt som president i USA. Siden da er bistandsdirektoratet USAID lagt ned, utbetaling av milliarder av dollar i bistand er lagt på is og Trump har for andre gang meldt USA ut av Verdens helseorganisasjon.
USA er det landet som til nå har brukt desidert mest penger og ressurser på helsebistand og konsekvensene av kuttene kan bli store.
Få nordmenn har et bedre utkikkspunkt over det globale helsearbeidet enn John-Arne Røttingen, som siden i januar i fjor har ledet britiske Wellcome Trust. Wellcome er en av verdens største stiftelser i sitt slag, og deler årlig ut 1,6 milliarder pund (22 milliarder kroner) til forskning innen helse. Røttingen har tidligere vært Norges globale helseambassadør og har ledet Norges forskningsråd. Han har også bakgrunn fra forskning på vaksineutvikling.
I dette intervjuet med Forskerforum sier Røttingen at forskning på global helse allerede påvirkes negativt av kuttene. Samtidig peker han på at det er uklart hva USAs politikk til syvende og sist blir når støvet etter Trumps reorganisering har lagt seg. Ønsket om å ikke bli rammet av nye pandemier taler for at USA fortsatt vil beholde mye av sin tradisjonelle politikk på feltet.
− De primære målsettingene for amerikansk utenrikspolitikk er å styrke USA og beskytte den amerikanske befolkningen. Dersom man tar utgangspunkt i dette, så vil beskyttelse mot infeksjonssykdommer som sprer seg på tvers av landegrenser fortsatt være viktig for USA, sier Røttingen.
Både USA og verden vil tjene på fortsatt sterk innsats fra USA for global helse, slår han fast. USA står for en tredel av verdens samlede pengebruk på helsebistand. I tillegg kommer landets vitenskapelige og teknisk ekspertise. Blant spiller det internasjonale arbeidet til det føderale Centers for Disease Control and Prevention (CDC) en viktig rolle for å bekjempe smittsomme infeksjonssykdommer.
På tross av signalene fra Det hvite hus, har USA bidratt i å slå ned nylige utbrudd av ebola i Uganda og mpox i Tanzania. Det kan tale for at i hvert fall av deler av politikken står ved lag.
Samlet brukte verden i 64,6 milliarder dollar (682 milliarder kroner) på helsebistand i 2023, ifølge det uavhengige Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle. Det er en stor sum, men likevel ikke mer enn verden samme år brukte i forsvarsutgifter på ti dager.
Trump er ikke alene om å ville redusere pengebruken på global bistand. Labour-regjeringen i Storbritannia har sagt at økt forsvarsbudsjett skal finansieres gjennom å redusere bistand fra 0,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til 0,3 prosent. Den nye regjeringen i Tyskland kan også komme til å kutte i bistand, på samme måte som flere andre EU-land.
Sammen med blant annet Gates Foundation, etablert av Bill og Melinda Gates, er Wellcome og andre private aktører viktige. Wellcome er ikke en bistandsorganisasjon, men om lag 15 prosent av Wellcomes tildelinger går til forskning i utviklingsland. Stiftelsen gir blant annet grunnfinansiering til forskningssentre i Sør-Afrika, Kenya, Malawi, Thailand og Vietnam.
Dersom det globale helsearbeidet må greie seg med mye mindre budsjetter i løpet av de kommende årene, vil det ifølge Røttingen også ramme forskning. Hans største bekymring på sikt er utvikling av nye legemidler for deler av verden der det ikke finnes intensiver fra et kjøpekraftig marked.
− Vi er nok mest bekymret for økte kostnader og høyere barrierer for å utvikle nye medisiner og vaksiner, særlig for de store infeksjonssykdommene. Hele kapasiteten for å forske på disse sykdommene kan få et tilbakeslag, advarer han.
Tuberkulose er en sykdom der det er store behov for mer forskning. Årlig dør 1,3 millioner mennesker av sykdommen, de fleste i utviklingsland.
Det pågår lovende forskning på nye vaksiner, som også Wellcome deltar i. Det er likevel ikke godkjent noen ny vaksine på mer 100 år. Legemidlene som brukes til å behandle sykdommen blir stadig mindre effektive på grunn av resistens.
− Tuberkulosebehandling er fortsatt altfor komplisert. Vi har økende multiresistens. Behandlingen er langvarig og krever tett oppfølging. Ideelt sett skulle behandlingen vært mye mer kortvarig og vi skulle hatt mer effektive medisiner. Ingen av delene er på plass, sier Røttingen.
Tuberkulose er bare ett eksempel. Om global bistand trappes ned vil det ramme forskning på en lang rekke områder, fra mødrehelse og barnedødelighet til smittsomme infeksjonssykdommer som ikke lar seg stoppe ved landegrensene.
Forskning er ofte finansiert over bistandsbudsjettene, og dessuten sørger helseprogrammer for nettverk og kontakt med pasienter som kan delta i studier.
PEPFAR (United States President’s Emergency Plan for AIDS Relief), er et gigantisk helseprogram i regi av USA som ble iverksatt for å bekjempe hiv-pandemien og lansert av daværende president George W. Bush for mer enn tjue år siden. Det har fått æren for å redde mer enn 25 millioner liv, særlig i Afrika sør for Sahara.
Selv om Trump-administrasjonen har sagt at såkalt «livsreddende» bistand skal opprettholdes, er det likevel helt uklart om PEPFAR vil fortsette, og i hvilken form. Røttingen viser til at slike bistandsfinansierte programmer ikke bare rommer behandling av sykdommen, men også forskning.
− I praksis inngår anvendt forskning som del av et integrert hele både innenfor helseprogrammer rettet mot hiv og innenfor programmer rettet mot andre sykdommer. Programmene innebærer dessuten nettverkskapasitet for å gjøre kliniske studier i stor skala, sier Wellcome-direktøren.
Han legger til at slike studier er avgjørende for å få godkjent nye legemidler.
Norge har siden 1990-tallet hatt en sentral rolle i oppbyggingen av global helsebistand, blant annet ved å bidra til spleiselag om å bygge store globale fond innrettet på enkeltsykdommer.
Det pågår nå en internasjonal debatt om hvordan utviklingsland kan bygge opp mer robuste helsesystemer som kan være mindre avhengige av hjelp utenfra. Den debatten dreier seg på langt nær bare om USA, men også om flernasjonale initiativer der USA og mange andre har deltatt.
Røttingen har vært med i en ekspertgruppe ledet av NORCE-direktør Camilla Stoltenberg, som i november kom med en rekke innspill om hva Norges politikk på området kan være. Ekspertgruppa har nylig oppdatert sine anbefalinger til norske myndigheter i form av et brev til utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust.
Han tar til orde for at Norge bør opprettholde og gjerne øke innsatsen på global helse når andre kutter. Samtidig er pengegapet som åpner seg så stort at et lite land som Norge ikke kan fylle det.
Det vil være vel så viktig å bidra til nødvendige reformer, mener Røttingen.
− Der håper jeg norske myndigheter ser at det er en rolle de kan spille. Det tror jeg også blir etterspurt fra andre land, sier han.
Les også:
