Publisert 8. oktober 2015 kl. 09:14
For første gang når det offentlige budsjettet for forskning og utvikling (FoU) en størrelse på én prosent av BNP. En milepæl, ifølge Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. Målet nås både med en realvekst i forskningsbudsjettene på 4,1 prosent, eller 2,1 milliarder kroner, men også fordi Norge får en lavere vekst i BNP fremover.
BNP-andelen vil svinge
At målet nås, gir ingen grunn til noe hvileskjær for forskningsfinansieringen i årene fremover, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
– Vi har sagt at vi skal nå én prosent av BNP til offentlig finansiert forskning. Når vi oppnår det i år, skyldes det både en sterk forskningssatsing og en svakere utvikling i BNP. Det betyr ikke at vi er ferdig med vårt taktskifte i forskningen, sier Isaksen.
– Men det er også en sterk realvekst i forskningsbudsjettene, understreker Isaksen, som er blant budsjettvinnerne blant statsrådene. – Det er godt over snittet de foregående årene under forrige regjering. Én-prosentmålet er et mål som man må holde på over tid, og forskningsandelen av BNP vil svinge litt. Vi er ikke ferdig med forskningssatsingen bare fordi vi nå har nådd én prosent.
Ikke alle statsråder bidrar
Samtidig som BNP-målet oppnås i 2016, kritiserer Forskningsrådet enkelte departement for ikke å satse nok på forskning. Store deler av forskningsbudsjettet kommer fra andre departement enn Kunnskapsdepartementet, men Arvid Hallén påpeker at det er de departementene som allerede er sterke på forskningsfinansiering, som øker mest. Flere departement står i praksis stille eller reduserer forskningsfinansieringen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet reduserer med 13,2 prosent. Arbeids- og sosialdepartementet står på stedet hvil, som etter prisvekst i praksis betyr en nedgang. Justisdepartementet øker med magre 1,2 prosent. (Se forskningsbevilgningene til hvert departement lenger ned i artikkelen.) Isaksen innrømmer at regjeringen ikke er gode nok på å få opp forskningsandelen i andre viktige departement.
– Vi har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å få alle departement til å satse på forskning. Ikke minst gjelder det departement som har ansvar for viktig offentlige tjenester, og ett av de viktige arbeidene som vi gjør i Kunnskapsdepartementet, er å bli et bedre koordinerende forskningsdepartement. Vi har satt i gang flere interne prosesser i regjeringen for å koordinere forskningsfinansieringen bedre. Vi har kommet et stykke på vei, men vi er fortsatt ikke i mål med dette.
Må løfte frem gevinsten av forskning
– Er det vanskelig å få gjennomslag for forskning blant enkelte av dine regjeringskolleger?
– Nei, det er det på ingen måte, men alle sektorer har viktige og klare prioriteringer som de skal slåss for i budsjettprosessen. Det som er utfordringen, er å løfte frem de langsiktige gevinstene forskning kan oppnå i de departementene som tradisjonelt ikke er så sterke på forskning. Men samlet sett er det et veldig sterkt forskningsbudsjett.
