Vil kutte fireårsregelen
LUKK

Vil kutte fireårsregelen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 7. mai 2013

Venstre vil ha lovfestet makstid på to år for midlertidige ansettelser av forskere.

Fakta
  • etablert i 2002
  • skal stimulere til meir forsking og utvikling (FoU) i næringslivet
  • gjev rett til skattefrådrag til bedrifter som har FoU-prosjekt gåande, eller som planlegg å starte slike prosjekt
  • små og mellomstore bedrifter (SMB-er) kan få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefrådrag
  • store bedrifter kan få 18 prosent frådrag

Stortingsvalget 2013: Har partiene en forskningspolitikk som er verdt å støtte? Vi stiller spørsmålene – du avgjør 9. september. Trine Skei Grande svarer for Venstre. Hun er partileder og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. 

Se også svarene til RødtHøyreArbeiderpartietKristelig FolkepartiSosialistisk VenstrepartiSenterpartietFremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Annonse

 

– Norge ligger på bunn i Norden i andel av BNP som brukes på forskning og utvikling. Hvilket nivå bør vi ligge på?

– Vi står på treprosentsmålet for 2020. Vi vil tidfeste det. Det er realistisk hvis vi klarer å legge inn nok ressurser og vilje til å gjennomføre det. Hvis det er noen land som har handlingsrom til å gjøre det, så må det være oss.

– Norske universiteter og høyskoler rapporterer om milliarder i vedlikeholdsetterslep og enorme behov for forskningsinfrastruktur. Hva er løsningen?

– Jeg tror ikke vi klarer å gjøre det godt igjen på noen få år, men vi må legge det inn i langtidsplanen med forpliktende bevilgninger. Vi vil også ha tilbake et nytt forskningsfond der vi kan øremerke en del til å bygge infrastruktur.

– Hva vil dere gjøre for å sikre trygge karriereveier for norske forskere?

– Vi må bli kvitt den enorme bruken av midlertidighet. Vi vil ha en makstid på to år for midlertidige ansettelser, og vi vil at det skal inn i loven. Jeg syns regjeringen er altfor svak på virkemidlene, de gir bare signaler.

– Hvordan bør forskningsfeltet ivaretas i regjeringen – blir det godt nok prioritert uten egen forskningsminister?

– Vi vil for det første at statsministeren skal ha et eget koordinerende ansvar overfor hele forskningsbiten. Et eget vitenskapelig råd med statsministeren som leder tror jeg vil føre til bedre koordinering innad i regjeringen.  I tillegg vil vi ha en bedre kobling overfor næring og innovasjon. Vi var veldig for å ha en egen dedikert forskningsminister da det ble innført. Nå var ikke det en suksess med en forskningsminister uten gjennomslag, men vi er fortsatt åpen for å ha en minister med eget fokus på forskning og høyere utdanning.

– Vi vet at høyskolene vil det, men trenger vi flere universiteter i Norge?

– Jeg syns ikke vi skal ha en spesiell grense, men vi ønsker en gjennomgang av status akkurat nå. Det er ikke noe mål at all utdanningen skal være sentralisert. Vi kommer til å trenge høyere utdanning andre steder enn bare i de store byene.

– Forskningen er fri, men det er ikke pengene. Hvor bør balansen gå mellom programforskning og frie midler?

– Vi burde hatt mye mer frie midler enn vi har i dag. Det er altfor vanskelig å nå gjennom nåløyet. Jeg mener det ligger i selve forskningens sjel at en stor del skal være fri og drevet av nysgjerrighet og de frie tankene. Vi må få mer i basisbevilgning til institusjonene, men også øke de frie midlene gjennom Forskningsrådet til et nivå som gjør at du har en like stor mulighet å få gjennomslag på det frie prosjektet ditt som på de andre programmene i snitt.