Av Forskerforum
Publisert 24. oktober 2017 kl. 11:43
– Dette er en oppfølging av stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som regjeringen la frem i vinter. Der varslet vi at gode undervisere, og god pedagogisk kompetanse, skal verdsettes høyere. Da er det naturlig at slik kompetanse også vektlegges i større grad ved opprykk og ansettelser, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding.
Ein arbeidsgruppe skal se nærmere på hvilke krav som bør stilles til slik kompetanse i forskriften om ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, der kravene til kompetansen på de ulike stillingsnivåene er formulert. Rapporten skal leveres i november i år.
Statssekretær Bjørn Haugstad sier til Khrono at det er tydelige forskjeller på forskningsområdet og undervisningsområdet i dagens forskrift for opprykk til føresteamanuensis- og professorstillinger.
– Når det gjelder forskning settes det tydelige krav til økt omfang, bedre kvalitet og progresjon ved opprykk til høyere stillinger. Men det samme gjelder ikke for undervisning: Det stilles krav til basiskompetanse, men det stilles ikke krav til progresjon i kompetanse og kvalitet på undervisningen, slik vi altså gjør på forskning, sier Haugstad til avisen.
Ifølge departementets pressemelding ønsker man å motivere til å øke utdanningskompetansen ved å stille tydeligere krav til progresjon mellom stillingsnivåene.
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad er positiv til initiativet. Han sier til Khrono at han forventer at arbeidsgruppen legger vekt på å tydeliggjøre karriereveien lektor-dosen, slik Forskerforbundet har pekt på ved tidligere anledninger.
– Forskerforbundet har jo mye kunnskap og erfaring med opprykksystemet, så vi håper det blir anledning til en prat med ekspertgruppen underveis, selv om den er gitt forbausende liten tid til et så viktig arbeid, sier Aaslestad.
