– Vi må tørre å ta en tøff diskusjon om forskningsprioriteringene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

På Forskningsrådets konferanse om forsknings- og innovasjonspolitikk torsdag fortalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om revideringen av langtidsplan for forskning og høyere utdanning.  Planen, som ble lagt frem i 2014, staker ut kursen for forskningspolitikken frem til år 2024.  

Fakta

Hovedpunkter i langtidsplanen:

  • De overordnede målene er å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer.
  • Regjeringen varslet at de ville trappe opp bevilgningene innenfor 1)hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, 2) fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester,3)  muliggjørende teknologier, 3) et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv og 4)verdensledende fagmiljøer. 
  • Blant annet har regjeringen trappet opp antallet rektrutteringsstillinger med 542 nye (målet var 500 for perioden 2015-2018), økt bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 225 millioner kroner (målet er 400 for perioden) og økt Horisont 2020-simuleringsmidler med 321,3 millioner (målet er 321,3 millioner).
  • Planen har blant annet blitt kritisert for å ha for lite om høyere utdanning og humaniora og samfunnsvitenskap, at den satser for lite for infrastruktur og bygg og at den er for lite forpliktende.

Den revideres hvert fjerde år. Isaksen viste til at forskningsbevilgningene har økt. Men ha sa også:

– Vi må erkjenne, også i vår sektor, at det gylne tiåret vi har lagt bak oss, ikke kommer til å fortsette det neste tiåret og tiårene etter det. Det kommer til å bli strammere tider, både på grunn av forvaltningen av vår felles pensjonsformue og på grunn av diverse andre utviklingstrekk. Derfor mener jeg langtidsplanen må tørre å ta en tøff diskusjon om prioriteringene. Hvis noe skal få mer, kan det denne gangen hende at noe skal få mindre, sa Isaken, uten å forskuttere hva som eventuelt skal få mindre.

Les også: – Modig og konkret plan, men svarer ikke til sektorens behov 

Mer om høyere utdanning 

Han varslet også at langtidsplanen skal vie større oppmerksomhet til høyere utdanning.

– Vi fikk kritikk for at høyere utdanning fikk for liten plass i langtidsmeldingen. Det var delvis fordi det også kom en kvalitetsmelding for høyere utdanning. Men det var likevel en kritikk jeg mener var riktig og rimelig, og som jeg mener vi bør bøte på i den nye planen. For de nyutdannedes kandidaters betydning for innovasjon er helt uvurderlig. De er den viktigste kanalen for umiddelbar formidling av forskningsbasert kunnskap til nærings- og arbeidslivet, sa kunnskapsministeren.

Isaksen sa at regjeringen hadde fulgt opp opptrappingsplanene for perioden 2015 til 2018 i hvert budsjett. De har finansiert 542 nye rekrutteringsstillinger og har økt bevilgningene til forskningsinfrastruktur og til ordninger som skal simulere til norsk deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont 2020.

Mener næringslivet forsker for lite

Målet om å bevilge én prosent av BNP til forskning og utvikling er er også nådd, men Norge er et stykke unna målet om tre prosent av BNP skal gå til dette. Regjeringen forutsetter nemlig at næringslivet tar seg av det resterende. Riktignok øker næringslivets forskningsinnsats.

– Der tror jeg revidert langtidsplan i mye større grad skal sette inn støtet. Derfor ønsker vi denne våren særlig innspill om hvordan vi kan skape bedre verktøy for å få bedrifter og private forskningsvirksomheter til å forsker mer. Skattefunn (en skattefradragsordning journ. anm.) er en enkel og briljant ordning. Men trenger vi også andre virkemidler? spurte Torbjørn Røe Isaksen.

Statssekretær Bjørn Haugstad og kunnskapsministeren planlegger å reise rundt denne våren  – til universiteter og høyskoler, institutter og bedrifter – for å få innspill til hvordan en revidert langtidsplan bør se ut.

Les også: 

– Langtidsplanen er en «hastverksplan»