- Modig og konkret langtidsplan

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 29. oktober 2014

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning får skryt for forpliktende opptrapping. - Men den svarer ikke på sektorens behov, mener forskerne.

--modig-og-konkret-langtidsplan


– Langtidsplanen har tre overordnede mål. Statsbudsjettet for 2015 gir en god start for to av dem, særlig styrket konkurransekraft, men også fremragende fagmiljøer. Planens tredje mål – å løse store samfunnsutfordringer – får ingen spesielt god start i planens første budsjettår, sier Sveinung Skule.

--modig-og-konkret-langtidsplan


– Langtidsplanen tar ikke utgangspunkt i de aktuelle behovene i sektoren, men det er en begynnelse, sier Forskerforbundets leder Petter Aasletad.

--modig-og-konkret-langtidsplan


Statsråd Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd med å ha gjeninnført målet om at tre prosent av BNP skal brukes på forskning og høyere utdanning, hvorav én prosent skal komme fra statlige bevilgninger.

Fakta
  • En ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland la 7. januar fram en rapport om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.
  • Gruppen anbefaler Ã¥ innføre tre–fire-Ã¥rige utviklingsavtaler mellom departementet og hver enkelt institusjon.
  • Avtalene skal sette kvalitative mÃ¥l for kvalitet, samspill med samfunns- og næringsliv og utvikling av institusjonens profil.
  • Avtalene skal knyttes opp mot fem prosent av grunnbevilgningen.
  • Høringsfrist er 9. februar.

Innen år 2020 skal staten bruke tilsvarende én prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) på forskning og utvikling. For å nå det har regjeringen forpliktet seg til å øke forskningsbudsjettene med mer enn økningen i BNP hvert år, ifølge langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

– Det er ganske modig og konkret, sier Sveinung Skule, direktør for Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Han mener regjeringens første langtidsplan for forskning og høyere utdanning har mange gode målsettinger. Han trekker særlig frem det overordnede målet om å øke landets forskningsinnsats betydelig de neste årene. Det er nye takter for forskningssektoren, mener han.

Mer forpliktende enn før

– Tidligere har man hatt en økning ett år, og så har det flatet litt ut, og så har man fått en ny økning. Her er man mer forpliktende og mer konkret enn før. Langtidsplanen er også helt konkret på opptrapping av rekrutteringsstillinger, infrastruktur og midler til å stimulere til deltakelse i EUs forskningsprogrammer, sier Skule.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser selv langtidsplanen som noe av det viktigste regjeringen har oppnådd i sitt første år med makten.  

– Som vi alltid sier – vi må ha enda høyere ambisjoner enn dette, men det er særlig to ting jeg mener er viktig i året som har gått: Det ene er langtidsplanen og det andre er at jeg mener vi har etablert og vist i praksis at vi ønsker å følge opp ambisjonen om å satse på verdensledende forskningsmiljøer, sier Isaksen til Forskerforum.  

– At det skulle komme en langtidsplan var varslet av den forrige regjeringen, men vi har lagt frem en langtidsplan med konkrete opptrappinger, hvor treprosentsmålet er tilbake med tidfesting av den offentlige andelen. Det mener jeg er et taktskifte. Det setter en standard for hva disse langtidsplanene skal være også i fremtiden, sier Isaksen.

Kritiserer tematisk satsing

Ifølge langtidsplanen vil regjeringen trappe opp bevilgningene innenfor seks langsiktige prioriteringer:

  • hav
  • klima, miljø og miljøvennlig energi
  • fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
  • muliggjørende teknologier
  • et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • verdensledende fagmiljøer

Selv om planen får skryt for konkrete hovedmål, mener Sveinung Skule disse prioriteringene er for lite forpliktende beskrevet i planen.

– De tematiske satsingene er mye mindre konkrete og offensive, sier Skule.

– Her står det fire sider om hvorfor vi trenger klimasatsing. Det var mange av oss oppmerksomme på fra før. Men regjeringen kommer ikke med noen konkret opptrappingsplan. Innenfor temaene «innovativt næringsliv» og «muliggjørende teknologier», kommer det mange konkrete bevilgninger i budsjettet for 2015, men selve planen binder seg ikke til verken opptrappinger eller virkemidler, sier Skule og stiller samtidig spørsmål om dette kun er kunnskapsministerens plan eller om resten av regjeringen også skal forplikte seg til forskningsmål.

Tviler på regjeringens støtte

– Om dette er hele regjeringens plan, er jeg mye mer usikker på. Det ligger ikke noe konkret fra andre departement i denne planen. Dette går på Kunnskapsdepartementets budsjettposter, uten noen forpliktende opptrappinger fra departementene for klima og miljø, olje og energi, næring og fiskeri eller noen andre. Dokumentet er først og fremst en beskrivelse av forskningsbehovene, så jeg er usikker på om planen vil være det viktige koordineringsinstrumentet som det fremstilles som.

Det er også en av Forskerforbundets innvendinger mot langtidsplanen. Forbundets leder, Petter Aaslestad, hadde håpet at regjeringen skulle bruke langtidsplanen til å skape en mer helhetlig forskningspolitikk. Forskerforbundet har i lang tid kritisert forskningspolitikken for å være for sektorinndelt fordi hvert departement har sine egne forskningsprioriteringer, men manglende koordinering seg i mellom.

– Kunnskapsministeren skal ha skryt for at han tok med seg forsvarsministeren, klima- og miljøministeren og kommunalministeren på lanseringen av planen. Men jeg hadde vel håpet at selve planen skulle gi sterkere signaler om at sektorprinsippet er til hinder for en helhetlig norsk forskningspolitikk. Den ligger for tett på det vanlige sektorprinsippet, men har ansats i seg til å se helheten i norsk forskningspolitikk. Det har Norge vært kritisert for å mangle. At statsministeren leder regjeringens forskningsutvalg kan gi forventninger til en mer helhetlig forskningspolitikk, sier Aaslestad.

– Futuristiske drømmer

Aaslestad mener samtidig at langtidsplanens innhold ikke helt står til forventningene. Han mener regjeringen har satt noen overordnede mål uten helt å vurdere de konkrete behovene i forsknings- og høyere utdanningssektoren.

– Det er positivt at det kommer noe som heter en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Men på bakgrunn av det som sektoren har forventet, trodde vi vel at dette skulle være en langtidsplan basert på reelle beregnede behov i sektoren. Både når det gjelder bygg, studieplasser og forskningsinfrastruktur. Den tar ikke utgangspunkt i de aktuelle behovene, men fremstår mer som en futuristisk plan med temaer som «hav» og drømmer om å lage noen verdensledende miljøer. Sånn sett fremstår den mer som en vanlig forskningsmelding enn en langtidsplan. Men det er en begynnelse. Nå har vi noe å ta fatt i.

Både Aaslestad og Skule mener planen burde sett på behovene for bygg i sektoren. Kun to nybygg er nevnt i planen: nytt bygg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo og oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim, Ocean Space Centre.

– Har glemt utdanning

– De nevner et par nybygg, men hopper over rehabiliteringsbehovet i sektoren. Det hadde vært fint om man kunne fått innblikk i kølisten over bygg det må gjøres noe med, sier Aaslestad og får følge av Skule:

– Den listen kunne godt vært lengre. Det var mange som hadde sett for seg en tydeligere prioritering av byggeprosjekter. Det leder til et annet svakt punkt: Det står at det er en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, men jeg kan ikke se at det er en plan for høyere utdanning, sier Skule.

Det mener Aaslestad også bør inn i kommende langtidsplaner.

– Det står forbausende lite om høyere utdanning. Det er skuffende med tanke på at det ellers for tiden er mye fokus på studiekvalitet. Det er viktig at regjeringen ikke glemmer at utdanningen er halvparten av oppdraget i UH-sektoren. 

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er oversendt Stortinget som en stortingsmelding. Den er nå til behandling i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, før den blir debattert og vedtatt i Stortinget.