Publisert 31. oktober 2016 kl. 09:33
– Dette budsjettet er ikke krise, men det er likevel ting å ta tak i, sier Iselin Nybø i Venstre. Foto: Mari Halvorsen
– Samlet sett er det et sterkt forskningsbudsjett, konkluderer administrerende direktør i Norges forskningsråd Arvid Hallén.
Selv om budsjettveksten ikke er like sterk som året før, fortsetter realveksten til forsknings- og utviklingsformål (FoU). Dersom årets statsbudsjettforslag blir vedtatt, vil andelen av statsbudsjettet som går til FoU, bikke fire prosent. Årsaken: Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fungerer.
– Vi er veldig godt fornøyde med at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ser ut til å virke. Planene og føringene som ligger i langtidsplanen, følges opp, særlig fra Kunnskapsdepartementets side, sier Hallén.
– Skulle ikke det bare mangle at en langtidsplan vedtatt av Stortinget faktisk følges opp?
– Jo, men en slik forutsigbarhet har vi aldri opplevd før! Vi har aldri opplevd faktisk å ha noe som ligner flerårsbudsjetter for forskning.
Stikk til de rødgrønne
– Der forrige regjering gikk opp og ned som en jojo, har vi en jevn og høy satsing. Den viktigste forskjellen fra forrige regjering til denne er langsiktigheten og forutsigbarheten. Vi prioriterer forskning ikke bare når det er valgår, men hvert år, i hvert budsjett, sier Isaksen til Forskerforum.
Han medgir at realveksten har vært høyere tidligere år, men understreker samtidig at statens investeringer i forskning totalt sett blir økt til et rekordhøyt nivå. Målt i andel av BNP er de statlige bevilgningene over én prosent, som lenge har vært en målsetting.
– Det skyldes nettopp langtidsplanen. Det nye med langtidsplanen var ikke bare prioriteringene, men at vi kom med konkrete forpliktende løfter på opptrapping, og det følger vi opp i dette budsjettet.
– Aldri vært bedre
Mye av økningen i budsjettet skyldes imidlertid en kraftig investering på rundt 1 milliard kroner i et nytt isgående forskningsfartøy. Også tidligere har store deler av budsjettveksten vært knyttet opp til store utgifter som ikke nødvendigvis vil merkes av den enkelte forskeren, som økninger i Norges kontingent til EUs forskningssamarbeid Horisont 2020. Samtidig er Arvid Hallén klar på at norsk forskning blir bedre av slike investeringer, og understreker at investeringene i infrastruktur er på en historisk topp.
– I et langt historisk perspektiv kan vi se at vi aldri har hatt en bedre situasjon når det gjelder investering i vitenskapelig utstyr. Nå henger det sammen med at fornyelsestakten og avhengigheten av utstyr har blitt veldig stor, så vi må ha en stor satsning. Det er en nøkkel til å heve kvaliteten på norsk forskning.
Håper på endringer
Også Forskerforbundet er fornøyd med at langtidsplanen følges opp og sikrer sektoren vekst. Samtidig peker forbundet på at mens veksten til FoU totalt er på 3,1 prosent, er veksten til universitetene og høyskolene kun på 2,6 prosent.
Vi ser at det står veldig lite i statsbudsjettet om arbeidet med å få ned midlertidighet.
– Vi er usikre på om dette er nok til å gjøre noe med rekrutteringsutfordringene i sektoren og til å sikre at forskerkarrieren framstår som attraktiv for unge forskertalenter, sier forbundsleder Petter Aaslestad.
Han håper Stortinget vil se på midlertidighetsproblematikken også i budsjettbehandlingen.
– Vi ser at det står veldig lite i statsbudsjettet om arbeidet med å få ned midlertidighet. Det er to muligheter til å redusere midlertidigheten i akademia nå i høst. Den ene er via ny lov om statens ansatte. Den andre er over statsbudsjettet. Forskerforbundet håper stortingspolitikerne griper begge disse mulighetene, sier Aaslestad.
Stortingsrepresentant Iselin Nybø i Venstre lover at Stortinget ikke vil la budsjettet gå uendret igjennom.
– Det er kanskje ikke helt krise dette budsjettet, men det er likevel ting å ta tak i. Jeg hadde forventet at de skulle gi mer til å hjelpe institusjonene som fusjonerer. Det er litt penger til rehabilitering, men ingenting til nye bygg, som sektoren har etterlyst en stund, sier Nybø.
Stortinget vil behandle budsjettet komitévis utover senhøsten. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil avlevere sin innstiling 1. desember, som så blir behandlet i plenum 8. desember. Statsbudsjettet skal være ferdig vedtatt 13. desember.
