– Såpass høye tall at alarmklokkene bør ringe, sier arbeidslivsforsker.

Denne saken er endret etter første publisering. 

Maktkamper, konflikter og intriger er utbredt i akademia, skal vi tro arbeidsmiljøundersøkelsen ARK. I årene 2013-2015 har over 12000 ansatte ved 17 høyskoler og universiteter besvart en rekke spørsmål om arbeidsmiljøet der de jobber. Der går det frem at:

*21,1 % var helt eller svært enig i at «min jobb blir mer komplisert på grunn av maktkamp og revirtekning på enheten»
*17,5 % var enig eller svært enig i at «intriger på min enhet forsurer arbeidsmiljøet»
*15,4 % var enig eller svært enig i at «det er mye spenninger på enheten på grunn av prestisje og personlige konflikter.»

– Det synes jeg høres ut som veldig høye tall. De er såpass høye at alarmklokkene bør ringe, sier psykologiprofessor og arbeidslivsforsker Stig Berge Matthiesen ved Handelshøyskolen BI, som understreker at han antar at det er store forskjeller mellom institusjoner og enheter.

Fakta

Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK):

En arbeidsmiljøundersøkelse som gjennomføres ved norske universiteter og høyskoler.

ARK forvaltes ved NTNU og leveres som oppdragsprosjekt fra Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap til institusjonenene. 

Tallene som presenteres i denne artikkelen ble samlet inn i perioden 2013-2015.

Over 12000 respondenter har svart. Den gjelder alle typer ansatte.

Disse institusjonene deltok: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Lillehammer, Misjonshøgskolen, Kunsthøgskolen i Oslo, Menighetsfakultetet, Universitetet i Nordland, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Østfold, NTNU,  Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Telemark, Norges idrettshøgskole, UiO, Høgskolen i Sør-Trøndelag, NMBU og Høgskolen i Volda (flere av disse har nå fusjonert/endret navn). 

Krangling for åpen scene 

De færreste konfliktene når mediene, men noen ganger krangles det for åpen scene.

For eksempel ble historieprofessor Arnved Nedkvitne avskjediget fra Universitetet i Oslo (UiO) i 2009 begrunnet med at han i en årrekke skal ha kommet med grovt krenkende uttalelser om sin sjef og andre personer i universitetssystemet og deretter ha unnlatt å stille opp i møter for å diskutere dette med ledelsen. Nedkvitne gikk til sak mot UiO for å få vedtaket kjent ugyldig, men tapte i to rettsinstanser. Høyesterett avviste anken, og avskjedigelsen ble derfor opprettholdt.

En personalkonflikt mellom Nils Rune Langeland og Rune Slagstad kuliminerte med at sistnevnte sa opp sin stilling ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2012. Langeland kalte blant annet Slagstad for «svin», «sjarlatan» og «kjeltring» på Facebook.

Professor emeritus Svein Sjøberg har i flere artikler i Uniforum fortalt at han føler seg frosset ut og sensurert av Institutt for lærarutdanning og skoleforsking ved UiO. Dette angivelig fordi han kommet med av kritikk av den internasjonale skoletesten PISA og andre internasjonale skoleundersøkelser som hans institutt har ansvaret for gjennomføringen av og tjener penger på. Insituttet har avvist at han blir utestengt.

Har du tips om lignende saker eller andre innspill? Ta kontakt med Forskerforums journalist (lenke øverst i artikkelen).

– Fagpersoner med primadonnanykker 

– I akademia kan det være mange flinke, dyktige og selvbevisste fagpersoner, noen kanskje også med primadonnanykker. Det er mange sterke individualister. Så blir det kræsj mellom disse, sier Stig Berge Matthiesen ved BI.
– Vi vet fra profesjonsbyråkrati at det er veldig mye uformell kommunikasjon som supplerer den formelle. Folk må være flinke til å snakke sammen. Disse tallene tyder på at de sliter med dette mange steder, sier han.

Les også: Akademikere har begynt å snakke om sex. Kanskje er det på tide at vi også begynner å snakke om makt.

Stig Berge Matthiesen. Foto: Handelshøyskolen BI

– Kjønnslukten siver ut av kontordørene

Det var delvis på grunn av arbeidskonflikter at Helene Uri i 2005 sa opp sin stilling som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo. Året etter ga hun ut romanen De beste blant oss, som handler om intriger og kameraderi blant akademisk ansatte. Kjetil Rolness har beskrevet den som «den ultimate Blindern-romanen fra innsiden av en vernet bedrift, der ansatte sladrer mer enn de forsker, kolleger stjeler hverandres prosjekter, og kjønnslukten siver ut av kontordørene midt på dagen.» Etter romanen rant det på med henvendelser fra ansatte ved høyskoler og universiteter som kjente seg igjen, forteller Uri.
– Jeg fikk mengder av historier, erfaringer og anekdoter. Det var helt utrolig. Jeg kunne ha skrevet en romanserie på ti bøker, sier hun.

– Hva fortalte de?

– Det var alvorlige ting, som tyveri av forskningsresultater. Og mye utfrysing og ignorering fra ledelsen. Noen følte seg tiet i hjel, og at ulike faglige synspunkter ble forbigått. Men det hører med til historien at jeg bare har fått den ene siden av saken, understreker forfatteren og språkforskeren Uri, som nå er professor II ved Høyskolen Kristiania.

Les også: – Den økte konkurransen i akademia har en menneskelig bakside

Hun er ikke overrasket over tallene fra arbeidsmiljøundersøkelsen.
– Hvis jeg skulle vært overrasket over noe, er det at jeg synes tallene er nokså lave. Men jeg tror folk kvier seg litt for å si sånne ting i spørreundersøkelser, sier hun.

Helene Uri. Foto: Wikimedia Commons

Uri mener at akademiske arbeidsplasser har noen kjennetegn som gjør at arbeidskonflikter kan blomstre.

– Folk blir i jobbene sine, for man er ikke kvalifisert til så mange andre jobber, eventuelt overkvalifisert eller skjevt kvalifisert. Det betyr at konflikter får tid til å utvikle seg. Det er hele tiden en kamp om ressursene. Forskningstid er et knapphetsgode, og mange vil slippe undervisning og administrative oppgaver. Man kjemper om forskningsmidler. Og det er konkurranseorienterte folk som jobber der. Disse jobbene er vanskelige å få, folk er vant til å konkurrere og har kanskje litt ekstra spisse albuer, sier hun.

Forskerforum presiserer:

Denne artikkelen har blitt rettet da en tidligere versjon ga inntrykk av at Arnved Nedkvitnes sak ble behandlet i Høyesterett, noe den ikke ble. Videre kunne artikkelen gi inntrykk av at avskjedigelsen utelukkende var begrunnet med grovt krenkende uttalelser. Den var også begrunnet med at Nedkvitne unnlot å stille i møter med ledelsen.

Les også:

– Det er vanligere at folk sitter og gråter, enn at de ikke gjør det