Av Elin Rekdal Müller
Publisert 13. januar 2017 kl. 09:00
– Humaniora er ikke så billig lenger, sier professor ved UiO, Mathilde Skoie.
– Kvalitetsreformen fra 2003 førte til at humaniorafagene ble dyrere som undervisningsfag uten at dette tilsynelatende ble tilstrekkelig fulgt opp på ressurssiden, sier professor Mathilde Skoie, nylig avgått leder for Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.
– Tettere oppfølging av studentene med evaluering av flere skrevne studentoppgaver er hovedårsaken til at fagene er blitt dyrere, sier hun og mener den økte ressursbruken ikke er tatt tilstrekkelig høyde for i budsjettmodellene for humaniora.
Flere hundre studenter på forelesning
Det kan skyldes at man fortsatt regner humaniorafagene som billige fag i forhold til andre, fordi man før kunne undervise mange hundre studenter samtidig gjennom store forelesninger, hadde én skoleeksamen i året og ikke krevde særlig utstyr, mener Skoie.
– Kvalitetsreformen har gitt oss en helt annen virkelighet enn tidligere. Store forelesninger var mye mer økonomisk. Men slik er det ikke nå der studenten tar flere emner samtidig og skal levere arbeid i alle disse underveis. Særlig det å gi veiledning og god tilbakemelding på tekst tar tid. Humaniora er derfor ikke så
billig lenger. Spesielt gjelder dette Norge, fordi arbeidskraft er så dyrt her, sier hun.
Tidligere denne uken kom en undersøkelse der foreleserne sa sin mening om studentene sine. Har du fått med deg Forskerforums saker om rapporten?
Går ut over forskningen
Mangelen på tilstrekkelige undervisningsressurser har også konsekvenser for humanistisk forskning, mener Skoie. Det blir mindre tid til forskning fordi undervisningen spiser mer av tiden til de vitenskapelig ansatte enn før. Humaniora er spesielt utsatt, sier hun.
– Det er vanskeligere å skille forskning og undervisning i humaniora enn i andre fag. Alle andre fagfelt har en egen instituttsektor og dermed en ekstern forskningsportefølje. I og med at alle her på humaniora har delte stillinger er det derfor klart at kvalitetsreformen – og hva den innebærer av mer oppfølging av studentene – har mye å si for den vanlige forskers hverdag, sier hun.
Les også: – Det må bli attraktivt å være en god foreleser
Ønsker seg ikke tilbake
Skoie ønsker seg ikke tilbake til slik det var, fordi det å lære studentene tekstforståelse og analyse er essensielt både for forskere og resten av samfunnet.
– Å gi tilbakemelding på tekstarbeid er vårt hovedredskap for å lære bort dette. I undersøkelser gjort hos arbeidsgivere fremheves det at studenter fra humaniora kan skrive og analysere, og slik sett er det et av våre viktigste samfunnsbidrag. Men dette må vi jo bruke tilstrekkelig tid på å lære studentene, sier hun.
Les også:
Utdanningskvalitet skal prioriteres
