– Utrolig flaut når ingen studenter har forberedt seg
LUKK

– Utrolig flaut når ingen studenter har forberedt seg

Av Jørgen Svarstad

Publisert 10. januar 2017 kl. 12:17

Mange lærere synes studentene forbereder seg for dårlig til undervisningen. – Å møte uforberedte studenter kan være utrolig ubehagelig, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

På et frokostmøte tirsdag presenterte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Underviserundersøkelsen 2016 på Frokostkjelleren i Oslo. For første gang har NOKUT spurt de som underviser ved høyskoler og universiteter om hva de synes om studentene sine. Pilotundersøkelsen viser blant annet at mange ikke er fornøyde med studentenes arbeidsinnsats. De mener mange studenter har dårlige faglige forutsetninger og kommer dårlig forberedt til undervisningen.

Les mer om undersøkelsen her: – Mange studenter åpner aldri læreboka 

I en påfølgende paneldebatt ble deltakerne spurt om de kjente seg igjen. Forskerforbundets leder Petter Aaslestad fortalte om egne erfaringer:

– Å snakke engasjert til et fullt auditorium og oppleve at ingen har forberedt seg, kan kjennes utrolig flaut. Å møte uforberedte studenter kan være utrolig ubehagelig. Skam er jo på moten, men det er en følelse man kan få når man bli satt i slike situasjoner. Men om dette er generelt, vil jeg ikke gå for langt inn i.

Fakta
<

– Må møte klare forventninger

Ved bordet satt også leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Marianne Andenæs, NOKUT-direktør Terje Mørland og leder for Universitets- og høyskolerådet Vidar L. Haanes.

Studentlederen mener det er et misforhold mellom forventningene studenter og forelesere har til hverandre. Hun sa at studentene må få klar beskjed om hva som forventes av dem.

– De må få klar beskjed om at vi forventer at dere har lest dette og dette, at dere er engasjerte og legge opp undervisningen på en måte som gjøre det mulig å være engasjert, sa Andernæs.

Mer variert undervisning 

Et annet funn i undersøkelsen er at mange vitenskapelig ansatte ikke bruker de undervisningsmetodene de selv mener studentene lærer mest av. Gjennomgående mener de at studentene lærer mer av å bli involvert i undervisningen – såkalte studentaktive undervisningsformer – enn lærerstyrt undervisning. Likevel brukes lærerstyrt undervisning mest.

– Hvordan skal man få til mer varierte og en større andel en større andel studentsentrerte forelesninger? Jeg er ikke for at man skal legge ned forelesninger. Men det må faktisk gå på bekostning av noe, ikke minst fordi man  bruker vanvittig mye tid på undervisning, sa Terje Mørland.

På frokostmøtet samtalte også tre undervisere om rapporten og fortalte om sine erfaringer.

– Jeg tror det alltid vil være sånn at undervisere ønsker at studentene er enda bedre forberedt. Kanskje skal vi bli flinkere til å anerkjenne de studentene vi har og bygge videre på dem, sa førsteamanuensis Anniken Haugelund  ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

– Må forvente mer av studentene 

Men Professor Anne C. Elster ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU var ikke helt enig.

– Jeg tror vi skal sette høyere forventninger til studentene, sa professoren, som har undervist i utlandet i flere år.

– I Norge har vi ikke like høye forventninger som mange av toppinstitusjonene i verden vi liker å sammenligne oss med. Det er lov å forvente mer av både oss selv og studentene, sa Elster.

LES MER: